Hensikt: Hensikten med studien er å fordype kunnskapen om hvordan gravide kvinner opplever en tidlig ultralydundersøkelse med risikovurdering for kromosomavvik, og hvordan de resonnerer omkring resultatet. Nytteverdien blir å løfte frem denne kunnskapen, og ta den med i den videre debatten omkring dette tema.

Metode: Det ble gjort en kvalitativ intervjuundersøkelse med ti gravide kvinner som skulle få utført en risikovurdering for kromosomavvik. Kvinnene ble intervjuet både før og etter undersøkelsen. Grounded theory ble benyttet som analysemetode.

Resultater: I studien ble det ble generert en kjernekategori; Jeg vil ha valget, men ikke ta det, og fem hovedkategorier: Eksistensielle valg, Trygghetsfølelse, Engstelse, Skyldfølelse og Veiledning / Ivaretakelse. Kjernekategorien beskriver kvinnenes konflikt mellom å ville ha muligheten til denne undersøkelsen, og samtidig ha vanskeligheter med å ta de påfølgende valgene. Noen av faktorene som gjorde valgene så vanskelige var engstelse, tap av kontroll / mestring, tilknytning til fosteret, skyldfølelse og sosialt press. Siden kvinnene ønsket selvstendige valg uten påvirkning fra andre, følte de også en større ansvarlighet for de valg som ble tatt. Forståelsen av den kalkulerte risikoen varierte mellom kvinnene, og de benyttet ulike metoder for å lette vurderingen og valget. Gravide kvinner har et stort informasjonsbehov når det gjelder prenatal diagnostikk, og de ønsker en lett tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten. For å få tid til refleksjon over egne verdier og holdninger, er det viktig at informasjonen blir gitt på et så tidlig tidspunkt i svangerskapet som mulig.

Konklusjon: Studien viser kompleksiteten av følelser som gravide kvinner kan oppleve i forbindelse med en tidlig ultralydundersøkelse og risikovurdering for kromosomavvik. Disse stressrelaterte følelsene kan sammen med beslutninger på komplisert risikoinformasjon, og på et sterkt ansvarlig og moralsk område vanskeliggjøre beslutningsprosessen. En bedre informasjonsformidling og kontakt med helsevesenet er nødvendig for at kvinnene skal ta informerte valg, som er i tråd med deres verdier og holdninger.

Purpose: This qualitative study aimed to increase understanding of how pregnant women experience early ultrasound examination that includes risk assessment for chromosomal anomalies. Moreover, this study examined how such women rationalize test results.

Method: I conducted pre- and post-examination interviews of ten pregnant women undergoing risk assessment for chromosomal anomolies, and used grounded theory to analyze the results.

Results: The study generated a core category (I want a choice, but I don’t want to decide) and five main categories (existential choices, feeling of safety, anxiety, guilt, and counselling and care). Factors contributing to choice difficulty included anxiety, loss of control or coping, emotional connection to the fetus, feelings of guilt, and social pressures. The core category describes the conflict between choice and decision. Since the women sought independent choices without external influence, they also felt greater responsibility. The women’s understanding of actual risk varied, and they used different logic and methods to evaluate risk and reach a decision.

Conclusion: Pregnant women need for prenatal diagnostic information and want easy access to specialty services. This study shows the complex feelings pregnant women experience regarding early ultrasound examination that includes risk assessment for chromosomal defects. Stress, non-transparent information about actual and perceived risks, and personal moral judgments further complicate the decision-making process. Therefore, improved distribution of information and frequent contact with health professionals will help women to make informed choices in accordance with their values and beliefs.