Mål: Å vurdere effekten av det norske BCG-vaksinasjonsprogrammet blant ungdommer ved(1) å vurdere om forskjeller i tuberkuloseepidemiologi i fire nordiske land er assosiert med forskjeller i bruk av BCG og (2) å estimere betydningen av BCG vaksinasjon blant ungdommer i Norge.

Metode: Studieperioden var 1975-2005, med hovedvekt på 1996-2005. Artikler, overvåkingsrapporter, EuroTB-databasen og nasjonale tuberkuloseregistre var datakilder. Data fra EuroTB ble brukt til å beregne insidensrater for tilfeller rapportert som “born in country/national” i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Data fra de norske og svenske tuberkuloseregistrene ble brukt til å beregne insidensrater for tilfeller som var født i de respektive land og som hadde foreldre som begge var født i et land med lav insidens av tuberkulose. Insidensrater for aldersgruppene 0-14 and 15-29 år ble sammenlignetHovedresultater: Fra 1975 til 2005 var det et fall i insidensrate i alle landene, mest uttalt i Finland. I 1996-2005 hadde Finland lavest insidensrate i aldergruppen 0-14 år, og Norge hadde lavest insidensrate i gruppen 15-29 år. Dette er forenlig med beskyttende effekt som følge av BCG-vaksinasjon av nyfødte i Finland og av 12-14-åringer i Norge. Vi estimerer at det norske BCG vaksinasjonsprogrammet blant ungdommer gir 61-64% beskyttelse i aldersgruppen 15-29 år. Om man forutsetter 50-80% beskyttelse, er det nødvendig med 14918 - 51409 vaksinasjoner for å forebygge ett tilfelle av tuberkulose. I 1996-2005 kan tidligere BCG-vaksinasjon blant ungdommer ha forebygget 1,2 – 3,9% av tilfeller av tuberkulose blant norskfødte, og 0,4 – 1,2% av totalt antall tilfeller.

Konklusjoner: BCG-vaksinasjon av norske ungdommer med lav risiko for tuberkulose kan ha bidratt til redusert risiko for tuberkulose i en periode på 15 år etter vaksinering. Men et stort antall vaksinasjoner er nødvendig for å forebygge ett tilfelle.

Purpose: to assess the effectiveness of the Norwegian adolescent BCG vaccinationprogramme by (1)examining if differences in tuberculosis epidemiology in four Nordiccountries is associated with different use of BCG and (2) using evidence from this and paststudies on BCG efficacy to estimate the impact of vaccination in the present epidemiologicalsituation.

Method: The study period was 1975-2005, with main focus on 1996-2005. Data sourceswere articles, surveillance reports, the EuroTB database, and national tuberculosis registers.EuroTB data were used to calculate incidence rates for cases reported as “born incountry/national” in Norway, Sweden, Finland and Denmark. Data from the Norwegian andSwedish tuberculosis registers were used to calculate incidence rates for cases that were born in the respective countries and that had parents who were both born in countries with low incidence of tuberculosis. Incidence rates in the age groups 0-14 and 15-29 years were compared.

Main results: From 1975 to 2005 all countries experienced a reduction in incidence rates,most pronounced in Finland. During 1996-2005 Finland had the lowest incidence rate in the0-14 year age group, and Norway had the lowest incidence rate in the 15-29 year group. Thisis consistent with protection by BCG vaccination of newborns in Finland and of 12-14 yearolds in Norway. We estimated that the Norwegian adolescents BCG vaccination programme confers 61-64% protection in the age group 15-29 years. Assuming 50-80% protection, 14918 - 51 409 vaccinations are needed to prevent one case of tuberculosis. During 1996-2005,prior BCG vaccination of Norwegian teenagers may have prevented 1.2 - 3.9% of cases oftuberculosis among Norwegian-born and 0.4 - 1.2% of total cases.

Conclusions: BCG vaccination of low-risk Norwegian adolescents may have contributed to reduced risk of tuberculosis for a period of 15 years after vaccination. However, a large number of vaccinations must be given in order to prevent one case of tuberculosis.