Helsestasjon for ungdom er et av flere tiltak innenfor det lokale folkehelsearbeidet hvor det gis enmulighet til å styrke unges mestringsevne og helseatferd i ungdomstiden og senere i voksen alder.Ungdom er framtidens brukere av den generelle helsetjenesten. De erfaringer unge gjør i sine første møter med helsepersonell vil ha betydning for deres nåværende og senere bruk av helsetjenesten. Hensikten med denne studien var å få en bedre forståelse og innsikt i hva ungdom opplever i møtet og relasjonen med helsepersonell og helsestasjonen som system. Undersøkelsen gikk ut på å finne ut hvilke forventninger, erfaringer og opplevelser ungdom hadde til helsestasjonen i forhold til sine helsebehov. Datamaterialet er basert på intervju med ni ungdommer av begge kjønn i aldersgruppen 16-20 år rekruttert fra forskjellige helsestasjoner i Nordland og Troms fylke. Intervjuene i studien varsemistrukturerte slik at informantene hadde muligheter til å fortelle beretninger. Metoden Grounded Theory ble brukt som analytisk tilnærming. Resultatet av studien viste at unge opplever en umiddelbar tillit til personell og institusjonen helsestasjon for ungdom. Når så ungdom møtte helsepersonell med gode kommunikasjonsferdighetersom ivaretok deres behov for konfidensialitet og hadde tro på at unge er i stand til å gjøre gode helsevalg for seg selv, ga dette en sirkeleffektmed en fornyet eller bekreftet tillit til personell og institusjon. Tillit ble det sentrale analytiske fokuset i denne studien. Tillit er en forutsetning for å skape gode prosesser, der ungdom ikke bare ender opp med en mer tillitsfull relasjon tilhelsevesenet, men også med en større tillit til egneholdninger og vurderinger. Tillit inngår således som et sentralt element i en empowerment prosess hvor resultatet etter gode møter kunne blimestring og økt selvfølelse og selvtillit. I motsatt fall ble møter disempowering og førte til tillitssvekkelse og redusert bruk av helsetjenesten. Studien peker også på fenomenet tillitssmitte,hvor den enkelte ungdom bringer med seg erfaringer fra helsestasjonen ut i vennekretsen ogungdomsmiljøet. Ungdom overtar den enes erfaring som igjen blir til den andres forventning. Helsepersonell bør tilbysrelevante etterutdanningsprogram for å sikre en kunnskapsbasert praksis hvor noe av innholdet i slike etterutdanningsprogram bør være å øke kompetansen omkommunikasjonens betydning i møtet med ungdom. Det gjelder for fagpersonell å forstå tillitens ”natur”, hvordan den oppstår, vedlikeholdes, og hvor sårbar den kan være. Uten at denne grunnleggende tillit er til stede, vil en vanskelig kunne lykkes i folkehelsearbeidet.

Health clinics for adolescents are one of several services within the local public health. Such clinics may help adolescent to achieve control over the factors which affect their lives and their healthbehavior now and in the future. Adolescents are the next generation users of the general healthservices. The first experiences in their interactions with health professionals are of significanceregarding later use of health services. The purpose of this study was to increase our understanding of the relations between adolescents, health personnel and the health clinic as a system. The study tried to find out adolescentsexpectations, experiences and perception when theyattended the service. Data was collected from youth of both sexes between 16-20 years who called on adolescent health clinics in two counties in northern Norway. The interviews were semi-structured giving the informants the possibility to do narratives. The interviews were analyzed in the tradition of grounded theory. The results of the study showed that adolescents perceived spontaneous trust in the health clinics andhealth professionals. Effective communication skills, assuring confidentiality and confidence in the youth’s ability to make good decisions regarding their own health, generated renewed trust inprofessionals and the institution. Trust became the analytic focus in this study. Trust is a key elementin the empowerment process which may result in adolescents increased control and self-confidence.If not, it may have dis-empowering effects and thus lead to reduced trust and less use of health services. The study also points out the phenomena of trust as “catching”, as one adolescent brings hisand hers experiences to their group of friends. In this way, the perceptions of trust/mistrust fluctuatebetween and among the youth; one persons experience will be another’s expectation. Health professionals should be given access to relevant postgraduate courses in order to secureevidence based practice where the content of education should increase their attention aboutcommunication when they meet with young people in health services. Professionals have to understand the nature of trust, how it is generated, maintained and how easily it can be diminished. Without trust present, the public health work will suffer.