Denne undersøkelsen retter oppmerksomheten mot forbindelsen mellom et økende folkehelseproblem og nyere teknologiske kommunikasjonsmidler, og har analysert kommunikasjonom psykisk helse på internett. Doktorgradsarbeidet hadde til hensikt å undersøke hvordan psykisk helse ble fremstilt på nettbaserte tjenester i Norge og Sverige, og på denne bakgrunn løfte frem og diskutere utfordringer for psykisk helsearbeid i et folkehelseperspektiv. Undersøkelsen hadde eksplorative, deskriptive og analytiske siktemål, og ble forankret i kvalitative forsknings-metoder. Totalt 60 nettjenester ble identifisert og kartlagt i 2009, og avdekket likhet i opphav, målgrupper, innhold og svarere mellom de to landene. Kommunikasjon på offentlige tilgjengelige spørsmål-og-svar tjenester ble undersøkt ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Innsendernes bekymringer og forventninger til tjenestene ble analysert. Det samme ble tjenestenes gjensvar. Undersøkelsen viste variasjon i tjenesteprofil, forventninger fra innsenderne og i meldingsinnhold. Psykisk helse ble samlet sett fremstilt som et relasjonelt anliggende i meldingene fra innsenderne, mens individuelle forståelser dominerte gjensvarene fra tjenestene. Sammenholdt med at innsendernes meldinger utviste stor tiltro til tjenestenes kompetanse, og at tjenestene rimelig konsekvent anbefalte kontakt med helsepersonell, så skapte det et inntrykk av at nettbaserte tjenester bidro til å individualisere spørsmål om psykisk helse i Norge og Sverige.Variasjonen som fremkom i analysen utfordrer folkehelsevitenskapen til å ivareta mangetydigheten og samtidigheten i spørsmål omkring psykisk helse. Det gir støtte til en bred forståelse av folkehelse, og gjør det særskilt viktig å anerkjenne og likestille ulike fagfelt i arbeidet med å fremme psykisk helse og forebygge sykdom. Undersøkelsen utfordrer folkehelsearbeidet til å unngå visjoner om en form for menneskelig perfeksjonisme, og antyder muligheten for å utvikle et psykisk helsearbeid forankret i en erkjennelse av menneskelig sårbarhet og avhengighet. Studien utfordrer folkehelsearbeidet til å anerkjenne nettbaserte tjenester ikke bare som fangarmer for eksisterende tjenester, men også som selvstendige kommunikasjonskanaler for psykisk helse og «virtuelle prøverom» i psykisk helsearbeid. For å unngå at slike tekstbaserte og anonyme meldinger om psykisk helse forblir utenfor den etiske sfæren, peker avhandlingen mot den forpliktelse som påhviler tjenestene i å bringe folks erfaringer tilbake til samfunnet. På den måten kan tjenestene fungere som samfunnets «lytteposter» og bidra til å gi styrke til marginaliserte stemmer i de skandinaviske velferdssamfunn.

This thesis draws attention to the field of “e-mental health” and offers an analysis of messages about mental health on the Internet. The aim is to examine how mental health was presented on Internet-based mental health services in Norway and Sweden and to discuss challenges for community mental health services in a public health perspective. The study relies on qualitative methodology with exploratory, descriptive, and analytic objectives. In 2009 atotal of 60 Internet-based mental health services were identified and mapped and they revealed similarities of origin, target-groups, content, and respondents. Communications on publicly accessible question-and-answer services were examined using qualitative content analysis. Service users’ concerns and expectations of services were analyzed as well as the services’ responses. The study showed variations in the service profiles, expectations of service users, and the message contents. Mental health was portrayed overall as a relationalconcern in messages from applicants while individualinterpretations dominated the answers from the services. Given that service users had great confidence in the services’ expertise, and services rather consistently recommended them to seek help from healthcare providers, the study creates the impression that online services contribute to individualizing questions about mental health in Norway and Sweden. The variations that emerged in the analysis challenge the public health field to respect the ambiguous complexity of issues surrounding mental health. It provides support for a broad understanding of public health, and makes it particularly important to bring together different disciplines in efforts to promote mental health and prevent illness. The study challenges public health actors to refrain from visions of individual human perfection, and suggests the possibility of developing a community mental health focus grounded on the recognition of human vulnerability and dependency. The study challenges the public health field to recognize online services not only as extensions of existing services, but also as independent communication channels for mental health “consumers” and an opportunity for them to test the waters of community mental health services. The thesis stresses the obligations incumbent upon services to bring people’s experiences back to the community by making anonymous messages available in the public sphere. In this way the services might work as society’s “listening posts,” helping to provide strength to the marginalized voices of the Scandinavian welfare states