Digitaliseringstrender fra andre sektorer, fremveksten av sosiale medier, delingskultur og endrede digitale vaner i befolkningen har gitt grobunn for en rekke nye, storslagne digitale visjoner for verdens kulturarv. I disse visjonene tillegges det enorme tilfanget av kulturhistoriske kilder, foto og objekter, som ligger spredt mellom verdens arkiver, biblioteker og museer, både forskningsmessig, pedagogisk, kreativt og demokratisk potensiale. Idealet er størst mulig tilgjengelighet for flest mulig – ideelt sett bare et søk eller et par tastetrykk unna, uansett hvor enn man måtte befinne seg i verden.

Rapporten viser at ettersom hvilken definisjon av digitalisering man legger til grunn, og hvilke formål digitaliseringen tenkes å skulle tjene, kan det tegnes en rekke ulike bilder av dagens digitaliseringsgrad, hvor land, sektorer og institusjoner kommer mer eller mindre heldig eller uheldig ut.