Avdeling vernepleie ved UiT gjennomførte våren 2017 en undersøkelse av levekårene til personer med utviklingshemming i de samiske forvaltningskommunene, samt enkelte andre kommuner i Nord-Norge. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Nordens velferdssenter (NVC). 93 personer mellom 16 og 76 år svarte på undersøkelsen. En tredjedel av utvalget har samisk bakgrunn. Utvalget er skjevt i forhold til gruppen utviklingshemmede generelt da en høyere andel av deltakerne har lett til moderat grad av utviklingshemming enn for personer med utviklingshemming generelt i landet.

Vi har undersøkt om det er forskjeller i levekårene til personer i samiske områder med og uten samiske bakgrunn, samt at vi har sammenlignet deres levekår med levekårene til personer med utviklingshemming generelt her til lands og med levekårene til befolkningen for øvrig. Fokus har vært på levekårs- og livskvalitetsdimensjonene skole/utdanning, aktivitet på dagtid, boforhold, sosialt nettverk, helse og hjelpebehov, fritid, demokratisk deltakelse, tilfredshet, selvbestemmelse og mobbing. Studien er den første i Norge som undersøker betydningen av samisk bakgrunn for levekårene til personer med utviklingshemming, samt et det er den første levekårsundersøkelsen personer med utviklingshemming selv har fått mulighet til å besvare. 

Undersøkelsen viser de samme tendenser som tidligere levekårsstudier. Personer med utviklingshemming i samiske områder har i likhet med personer med utviklingshemming generelt, dårligere levekår enn befolkningen ellers på områder som boforhold, utdanning, arbeid, helse, sosialt nettverk, fritid og selvbestemmelse. De er i tillegg mer utsatt for mobbing og vold enn andre. På enkelte områder er det i tillegg store forskjeller mellom levekårene til personer med utviklingshemming med og uten samisk bakgrunn, ikke minst når det gjelder psykisk helse og mobbing. Vi finner også kjønnsmessige forskjeller når det gjelder mobbing, hvor kvinner er mer utsatte enn menn.