Stillehavsøstersen har siden 2007 etablert seg i våre kystfarvann. Arten er regnet som fremmed, invasiv og således uønsket. I områder hvor det etablerer seg tette bestander kan disse føre til endringer i bunnhabitatet. Samtidig er stillehavsøstersen en av verdens største oppdrettsarter, og det blir gradvis større fokus på at de nordiske bestandene også er en ressurs. For å kunne utløse det kommersielle potensialet er det behov for bedre forståelse av østersens effekt på økosystemet, samt avklaring av en rekke juridiske forhold, og etablering av en forvaltningspraksis som gjør det mulig å høste og omsette nordiske stillehavsøsters. Produksjonsmetoder og kontrollfunksjoner som garanterer mattryggheten må også på plass, slik at stillehavsøstersen som sendes ut på markedet aldri inneholder toksiner eller sykdomsfremkallende virus og bakterier over faregrensene.