To år etter EU-utvidelsen har det tegnet seg et visst mønster i arbeidsvandringene fra de nye EU-landene til Norden. Den individuelle arbeidsmigrasjonen er økende, men varierer sterkt mellom de nordiske landene. Arbeidsmobiliteten knyttet til tjenesteyting har også økt kraftig og synes i viktige sektorer å være høyere enn den ordinære arbeidsmigrasjonen. Med sterk vekst og gryende knapphet på arbeidskraft har den økte arbeidsinnvandringen bidratt positivt til økonomien og arbeidsmarkedene i Norden, men også reist nye utfordringer når det gjelder regulering, håndheving og kontroll av vilkårene for utstasjonerte arbeidstakere. På europeisk plan er implementeringen av EUs utstasjoneringsdirektiv 96/71/EC under evaluering, Laval/Vaxholmsaken er til behandling i EF-domstolen og forslaget til tjenestedirektiv reiser spørsmål om vilkårene for kontroll med arbeidsvilkårene for tjenesteytere. Samtidig har flere nordiske og andre europeiske land opphevet overgangsordningene for individuelle arbeidstakere, og mange land har signalisert en gradvis utfasing fram til 2009. Også dette vil stille deler av nordisk arbeidsliv overfor nye oppgaver med å sikre like vilkår for utenlandske arbeidstakere. Formålet med denne rapporten er å oppsummere utviklingen i de nordiske arbeidsmarkedene de to første årene etter EU-utvidelsen, og peke på noen av de sentrale utfordringene de nordiske arbeidslivsmodellene står overfor i det åpne europeiske arbeidsmarkedet. Rapporten er laget på grunnlag av samarbeidet i en kontaktgruppe nedsatt av Arbeidsmarkedsutvalget under Nordisk Ministerråd, og er skrevet at Jon Erik Dølvik og Line Eldring (Fafo), som har koordinert kontaktgruppens arbeid.