Høyt frafall og lav fullføringsgrad er et stort problem i alle de nordiske land: Bare 60–80 % av årskullene fullfører og består videregående opplæring/ungdomsutdannelsen/gymnasieskolan.Rapporten viser at frafall ikke er et entydig begrep, og at det er vanskelig å sammenligne volum på frafall uten å kjenne avgrensingen av begrepet i det enkelte land. Forskning viser at de unges sosiale bakgrunn, tidligere prestasjoner, deres sosiale og skolefaglige engasjement og identifikasjon samt den konteksten opplæringen inngår i, har betydning for frafall, gjennomføring og kompetanseoppnåelse. Frafall i utdanning kan betraktes som sluttpunktet på en prosess som har startet tidlig i de unges liv. I alle de fem nordiske landene er det satt i verk en rekke tiltak for å redusere frafallet og bedre kompetanseoppnåelsen. Tiltakene varierer betydelig, men det er likevel mulig å se et mønster, og særlig fire typer tiltak synes å gå igjen i landene, rådgivning og karriereveiledning, økt innslag av praksis i yrkesutdanninga, alternative opplæringsløp og omfattende reformer. Rapporten konkluderer med at frafallet kan reduseres, men at en eliminasjon av frafallet vil kreve grunnleggende og dyptgripende endringer i de økonomiske og sosiale ulikhetene i samfunnet som sådant.