Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke om enerom reduserer forekomsten av Clostridium difficile hos innlagte pasienter i sykehus.

Metode: En deskriptiv epidemiologisk undersøkelse som benyttes for å kartlegge insidensen av C.difficile infeksjon hos innlagte pasienter på fire norske sykehus i perioden 2001-2010 knyttet til antall enerom. Det ble i tillegg gjennomført en retrospektiv undersøkelse der vi så på risikoen for C. difficile infeksjon i en avdeling før flytting i gammelt sykehus med få enerom, til nytt sykehus med bare enerom for nesten alle pasienter.

Resultat: I denne studien fant vi ingen sammenheng mellom insidens av C. difficile og økt tilgang på enerom. Det var stor forskjell i insidens av C. difficile mellom fire store norske sykehus. Det ser ut til at risikoen for C. difficile infeksjon var høyere i gammelt sykehusbygg enn nytt sykehus i en avdeling med en høy forekomst av C. difficile infeksjon, men dette var ikke statistisk signifikant. Denne undersøkelsen kan ikke vise lavere risiko for C. difficile infeksjon for pasienter som ligger på enerom.

Konklusjon: Andel enerom har økt ved flere sykehus i løpet av studieperioden, men denne studien har ikke klart å vise om enerom har en smitteforebyggende effekt i sykehus ved C. difficile infeksjon. Enerom kan sannsynlig tilrettelegge for bedre smitteforbyggende atferd hos helsepersonell. Det må til flere forebyggende tiltak, som blant annet enerom, for å forbygge spredning av C. difficile infeksjon.

Aims: This study aimed to investigate whether single-occupancy rooms reduce the incidence of Clostridium difficile (C. difficile) among hospitalized patients.

Methods: The study used a descriptive epidemiologic approach to investigate the incidence of C. difficile infection in patients in four hospitals during 2001–2010, in relation to the number of single rooms. In addition, we conducted a retrospective study to investigate the risk for C. difficile infection in a hospital ward, in relation to the transfer of a hospital department from old hospital premises that contained only a few single rooms to a new hospital building containing single-occupancy rooms for almost all patients.

Results: This study determined no correlation between the incidence of C. difficile infection and increased access to single-occupancy rooms. However, the incidence of C. difficile infection was considerably different in the four hospitals. The old hospital buildings showed higher but insignificant risk of C. difficile infection compared to the new hospital building. We were unable to demonstrate a lower risk of C. difficile infection among patients in single-occupancy rooms.

Conclusions: Although the proportion of single-occupancy rooms increased in several of the hospitals during the study period, we were unable to show that the single-occupancy rooms prevent C. difficile infection in hospitalized patients. Single-occupancy rooms likely facilitate improved infection prevention behaviours in health professionals. Preventing the spread of C. difficile infection requires a collection of several preventive measures, including single-occupancy rooms.