Praktisering av brukermedvirkning krever at sykepleierne ser på brukerne som likeverdige partnere. Det bryter med det tradisjonelle sykepleier–pasientforholdet og krever andre arbeidsmetoder og holdninger. For å kunne få til en slik endring forutsetter det at sykepleierne har nødvendig kunnskap og forståelse for brukermedvirkning og den bakenforliggende ideologien.

Hensikt: Hensikten med studiet var å studere sykepleiernes teoretiske forståelse av begrepet brukermedvirkning og kartlegge hvordan sykepleierne selv opplever at de praktiserte brukermedvirkning i kommunens omsorgstjeneste.

Metode: Det har blitt gjennomført en kvalitativ studie med halvstrukturerte intervjuer. Analysemetode var meningsfortettning og meningskategorisering etter beskrivelse av Kvale. Studien har 20 respondentern fra sykehjem og hjemmetjenesten i en stor norsk kommune.

Resultater: Sykepleiernes kunnskap om brukermedvirkning var i stor grad situasjonsbestemt. Den ble beskrevet ut fra pasientene de selv arbeider med, situasjonene og konteksten. Det ble knyttet usikkerhet til den teoretiske forståelse av begrepet. Brukermedvirkning blir i hovedsak beskrevet som samråd og må forstås som symbolsk deltagelse der pasientenes deltar og gir uttrykker behov eller gir råd uten at de har reell innflytelse eller myndighet. Langt færre beskrev brukermedvirkning som brukerinnflytelse i form av partnerskap der pasienten gis anledning til å ta avgjørelse og oppleve kontroll.I hvilken grad brukermedvirkning praktiseres avhenger av avveininger i tjenesteutforming, institusjonelle forhold og strukturelle rammer. Sykepleiere opplevde ved håndtering av meningsforskjeller mellom pasient og pårørende en lojalitet overfor pasienten samtidig som de viser forståelse overfor pårørende.

Konklusjon: Sykepleiernes forståelse av brukermedvirkning handler i stor grad om symbolsk deltagelse fordi de gis mulighet til å uttrykke ønsker men ikke fatte endelig avgjørelse. Implementering av brukermedvirkning på systemnivå og en kombinasjonen av teoretisk kunnskap og refleksjon over praksis, vil kunne styrke bevisstheten og vektleggingen av brukermedvirkning.

The practice of user participation requires nurses to regard users as equal partners. It breaks with the traditional nurse-patient relationship and demands different working methods and attitudes. Achieving such a change requires nurses to have the necessary knowledge and understanding of user participation and the ideology behind it.

Objective: This study aimed to investigate nurses’ understanding and practice of user participation in the municipal care service.

Method: We implemented a qualitative study by conducting semi-structured interviews with 20 respondents from nursing homes and home care services in a major Norwegian municipality.Analysis involved consolidating and categorizing the subjects’ intent, as described by Kvale.

Results: The nurses’ knowledge of user participation was situational (i.e., they based their descriptions on current patients, situations, and context). Their theoretical understanding of the concept was uncertain. Most described user participation as a consultation that must be understood as symbolic participation, where the patients express their needs or give advice without having any real influence or authority. Far fewer nurses described user participation as user influence in the form of a partnership, where patients are given the opportunity to make decisions and experience control. The extent to which nurses practice user participation depends on trade-offs among services, institutional situations, and structural frameworks. When faced with differing opinions between patients and their relatives, nurses experienced loyalty toward their patients and simultaneously showed empathy for the relatives.

Conclusion: Nurses’ understanding of user participation largely deals with symbolic participation because it enables patients to express desires without making any final decisions. Implementing user participation at the system level and combining theoretical knowledge and reflection in practice would strengthen awareness and focus attention on user participation