Formål: Å undersøke foreldreerfaringer med tjenester fra Habiliteringstjenesten for barn i Nord-Trøndelag, Norge.

Metode: Det ble gjort en deskriptiv tverrsnittsundersøkelse blant foreldre, hvis barn fikk tjenester fra avdelingen i en periode på et år. MPOC-20 NO, et spørreskjema spesielt utviklet for målgruppen og oversatt til norsk, ble brukt. Det inneholder fem faktorer: dyktiggjøring og parterskap, generell informasjon, spesifikk informasjon, helhetlige og koordinerte tjenester og respektfull og støttende omsorg. Det er 3-5 spørsmål innen hver faktor.

Resultater: Svarprosenten ble 54,4% og foreldre til barn med større funksjonsvansker var overrepresentert blant svarene. Resultatene bør derfor tolkes med forsiktighet. Resultatene viste at gjennomsnittskår på generell informasjon var lavere enn på de andre faktorene. Gjennomsnittsskår i Nord-Trøndelag var lavere enn resultater fra Canada, men lik resultater fra Uppsala, Sverige. Foreldre til barn under 6 år hadde bedre erfaringer enn foreldre med eldre barn. Foreldre til barn med mindre funksjonsvansker ga bedre tilbakemeldinger. Foreldre under 36 år og mødre hadde bedre erfaringer enn eldre foreldre og fedre. Foreldre som bodde mindre enn 11 dager/mnd sammen med barnet hadde lavere tilfredshet. Å ha en individuell plan og/eller koordinator utgjorde en positiv forskjell på informasjonsområdet, men ikke på de andre faktorene.

Konklusjon: Svarene viste at visse områder og kvaliteter ved avdelingens tjenester burde videreutvikles og noen grupper av foreldre burde få et tjenestetilbud bedre tilpasset deres behov. Det bør vurderes andre metoder for rekruttering til spørreundersøkelse og innhenting av svar fra målgruppen for å sikre høyere svarprosent.

Aim: To explore experiences with professional services among parents of disabled children in contact with Childrens Habilitation Department in Nord-Trøndelag, Norway.

Method: A descriptive cross-sectional survey among parents, who’s children received services from the Childrens Habilitation Department during one year, was done. MPOC-20 NO, a questionnaire developed for this target group and translated into norwegian, was used. It consists of five factors: enabling/partnership, general information, spesific information, co-ordinated/comprehensive care and respectful/supportive care. Each factor consists of 3 – 5 questions.

Results: The respons rate was 54,5%, parents of children with severe disabilities were overrepresented. Thus the results should be interpreted with care. The mean score on general information was lower than on other factors. The mean scores in Nord-Trøndelag was generally lower than in Canada, but about the same as results from Uppsala, Sweden.

Parents of children under 6 years had better experiences than parents with older children. Parents with children with minor disabilities were more satisfied than others. Parents under 36 years and mothers had better experiences than older parents and fathers. Parents living together with their child less than 11 days/month were less satisfied than others. Having a key worker and/or an individual service plan made a positive difference on information factors, but not on the other factors.

Conclusion: The answers showed that certain areas and qualities of the departments service should be better developed and some groups of parents should get a service delivery more fitted to their needs. Other methods should be considered to recruite parents and collect anwers to ensure a higher response rate.