Det har skjedd store omstillinger og moderniseringer i norsk offentlig sektor. Mange norske kommuner har innført flat organisasjonsstruktur med to mydighetsnivåer. Desentralisering av ansvar til utførernivå, myndiggjøring og sterk ledelse er sentrale trekk. Den økte effektiviseringen av helse- og omsorgstjenestene, kombinert med økt krav til resultater og rasjonalisering, har hatt negativ innvirkning på arbeidsmiljøene. Tjenesteområdene er store kvinnearbeidsplasser og behovet for oppmerksomhet rundt kvinnenes innsats i norske velferdstjenester er stort.

Hensikten med studien er å få kunnskap om hvordan kvinnelige ledere av omsorgstjenestene opplever og håndterer presset mellom økonomisk knapphet og det økende behovet for offentlige velferdsoppgaver, og om hvilken betydning kjønn, tjenestens innhold og struktur, samt ledernes profesjonelle fagbakgrunn, har for ledelse.

Det er gjort kvalitative intervjuer med ti kvinnelige ledere av sykehjem og hjemmetjenester i en større bykommune i Norge.

Konklusjon: Hovedfunn i studien er at ledelse i to-nivåmodell er kontekstuelt betinget, og styrere og soneledere utfører ledelse forskjellig. Desentralisering av ansvar gir tilsynelatende makt og myndighet over ressurser og budsjett. Styrerne opplever å ha alle muligheter til å lykkes og opplever mestring i jobben. Sonelederne utøver ”avmektig lederskap” og har et distansert forhold til systemet oppover. Familien er en viktig støtte og grensesetter for begge ledergruppene.

There have been great readjustments and modernizations within the Norwegian public sector. Many Norwegian local authorities have implemented a flat organizational structure with 2 levels of authority. Decentralization of responsibility to level of execution, empowerment, and a strong management are key features. The increased efficiency of health- and care services, combined with increased demands for results and rationalization, have had a negative effect on the work environment. The health and care services are large female workplaces, and the need for attention around the female contribution to the Norwegian welfare sector is great.

The purpose of this study is to gain knowledge about how female leaders within the welfare sector perceive and handle the pressure that arises between the lack of funds and the increase in demand for public welfare services. Furthermore, it explores the significance gender, the services’ content and structure, and professional backgrounds of the leaders affect the management.

There has been done qualitative interviews with ten female leaders of caring services and institutions for elderly in a larger city municipal in Norway.

Conclusion: The main findings in this study is that management in the two-level model, is contextually conditioned, and the directors and zone leaders carry out their management in different ways. The decentralization of responsibility seemingly gives power and authority over resources and the budget. Directors feel they have the opportunity to succeed and experience mastering in their work. Zone leaders perform “powerless leadership” and have a distant relationship with the higher system. Family is an important support and also sets boundaries for both of the managerial groups