Hensikt: Hensikten med undersøkelsen var å beskrive, og å oppnå større forståelse for, hvordan ventelistepasienter ved Klinikk for ortopedi og revmatologi og pasientrepresentanter fra Brukerutvalget ved St. Olavs Hospital i Trondheim oppfattet ventetiden og kontakten med sykehuset i påvente av undersøkelse og behandling. Kunnskapen skal brukes til å forbedre informasjonen til og kommunikasjonen med ventelistepasientene.

Metode: Datainnsamling ble gjort ved 24 individuelle intervju med pasienter fra ventelistene og et gruppeintervju med pasienter i en offisiell rolle som medlemmer av sykehusets Brukerutvalg. Analysen av intervjuene ble gjort med fenomenografisk tilnærming.

Resultat: To sammenhengende hovedtema fremkom, der tema om Daglig liv som ventelistepasient dominerte over tema om Informasjon og kommunikasjon i ventetiden. De to tema ble belyst med seks hovedkategorier med til sammen 20 underkategorier som viste at ventelistepasientene opplevde en hverdag med mye smerter og hindringer i forhold til tidligere funksjonsnivå. De var lite opptatt av generell informasjon og hvordan den skriftlige informasjonen så ut. Den informasjon de hadde fått ble oppfattet som grei nok, men inneholdt ikke de opplysninger de hadde behov for. Det viktige var å få personlig, lett forståelig og forklarende informasjon av legen ved den polikliniske undersøkelsen der de eventuelt ble søkt til innleggelse og operasjon; på et tidlig tidspunkt i ventetiden få en konkret operasjonsdato å forholde seg til; få målrettet informasjon om hvordan de kunne forberede seg på operasjonen og tilrettlegge for seg selv etter operasjonen; at det var noen å komme i kontakt med hvis de ønsket det. I tillegg til samsvarende oppfatninger med ventelistepasientene var deltakerne fra Brukerutvalget mer opptatt av og kritisk til informasjonens innhold og form enn pasientene i de 24 individuelle intervjuene.

Konklusjon: Pasientene ønsket kontroll over livet i ventetiden ved å få konkret og personlig informasjon om operasjonsdato, hensiktsmessige forberedelser, hva og hvordan i forhold til operasjon og rekonvalesens. Først når dette var oppfylt kunne de vise en begrenset interesse for informasjonens utforming

Aim: The aim of the study was to describe and achieve a greater understanding of how patients on the waiting list for surgery at the Department of Orthopaedic Surgery and Rheumatology and the group of patient representatives (Brukerutvalget) at St. Olav’s University Hospital in Trondheim experienced the waiting time and the contact with the hospital. The knowledge shall be used to improve the information to and the communication with patients on waiting list.

Method: The data collection was done through 24 individual interviews with patients on waiting lists and one group interview with four of the patients having an official role as members of the hospital’s group of user representatives. The analysis of the interviews was done by a phenomenographic approach.

Results: Two related main subjects appeared of which the subject of the daily life as a waiting list patient dominated over the subject of the information and communication received during the waiting time. These two subjects were illustrated by six main categories and 20 subcategories which showed that the waiting list patients experienced a daily life with much pain and hindrances compared to their earlier level of functionality. They were to a small degree interested in any general information and how the general information was presented. The information they had received was conceived as satisfactory, but did not contain the information they needed. The important thing was to get personal, easy to understand and well explained information from the doctor during the visit at the outpatient clinic, when they were eventually sought referred to the hospital for admission and operation, to get a fixed time for the operation early in the waiting time, to get systematic information about how to prepare for the operation and how to organize themselves after the operation, and finally that there should be a person to contact if they needed to. In addition to perceptions common with the waitinglist patients the participants from the group of user representatives were more concerned with and critical to the contents and presentation of the information than the patients from the 24 individual interviews.

Conclutions: Personal and relevant information was needed to cope with the daily life. Not till the patients knew about a fixed time for the operation, appropriate preparations, the surgery and convalescence they could show a limited interest for the shaping of the information