Utviklingstrekkene framover med en stadig økning av antall eldre, gjør utfordringene for pleie-og omsorgstjenestene store med hensyn til å utforme tjenester som samsvarer med brukerenes behov og ressurser. Hensikten med studien er å beskrive og analysere de eldres opplevelse av eget hjelpebehov Det kvalitative forskningsintervju er valgt som datainnsamlingsmetode, og analysert ut fra metoden grounded theory. Ni hjemmeboende eldre, som var avhengig av hjelp flere ganger i døgnet av pleie-og omsorgstjenesten i kommunen, ble intervjuet. ”En brukerrettet tjeneste” ble definert som overordnet kjernekategori. Videre framkom tre kategorier som var relatert til kjernekategorien; eldres ressurser og behov, hjelpernes møte med de eldre, og ytre rammer for tjenesten. Konklusjon: Hovedfunnet i studien peker på at de eldre opplever hjelpen de får som lite individuelt tilpasset, uforutsigbar og lite fleksibel. Tross dette, har de eldre vilje og ressurser til å mestresituasjonen, og de ønsker å bo hjemme. Resultatet av denne undersøkelsen kan muligens føre til at tjenestene ser nødvendigheten av en grundigere kartlegging av de eldres ressurser og mestringsevne før hjelpetiltak settes inn, og dermed rette fokus mer mot tiltak som tar hensyn til eldres opplevelse og forebygger ytterligere funksjonssvikt.

Demografic development points to a significant increase in elderly people, creating challenges in how health care services are shaped in correspondence with user needs and resources. The aim of this study was to describe and analyse, how elderly people, experienced their own need for help. Qualitative research interviews were chosen as a method of collecting the material for this survey. Grounded theory was used for analysis of the gathered information. The interviews were based on the experience of nine elderly people living at home by themselves. All nine selected interviewees were dependent upon regularly daily help from the communal health care and home help services. “A user related service” was defined as a superior core category. Three categories were related to the core category: Resources and needs among the elderly people, the encounter with the “helper” and outer boundaries of the service provided. Conclusion: The major results of this study points to the lack of individual response, flexibility and predictability of the help provided. Despite of this the elderly seem to cope with their situation, and preferred to live in their own homes as long as possible.The results may lead to a closer look on the necessity of a more thorough survey related to the elderly population and their coping needs, before help and care services are provided. The focus has to be aimed on health assesment to prevent dysfunctional services from developing even further.