I denne rapporten presenteres resultatene fra en litteraturgjenomgang hvor formålet var å gjenomgå nordiske studier på forholdet mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant unge voksne i alderen 15-29 år. Den omfatter studier som er publisert i perioden 1995 og frem til i dag. Generelt er arbeidsledighet forbundet med en økt risiko for nedsatt psykisk helse. Dette viser også to studier som har kontrollert for henholdsvispsykisk helseforut for ledighet og tidsinvariante egenskaper ved individene. Litteraturgjennomgangen indikerer at kvinner ermer negativt påvirket av arbeidsledighet enn menn, og at unge voksne kan væremer negativt påvirket enn eldre. Økonomiske problemer og sosial integreringser ut til åvære viktige faktorer med hensyn til om de unge arbeidsledige får nedsatt psykisk helseeller ikke. Overgang tilarbeidsmarkedstiltak, utdanning eller jobb er forbundet med en reduksjon i psykiske helseplager. I tillegg viser det seg at unge i arbeid eller utdanning oftere har psykiske helseplager i økonomiske nedgangstider enn i økonomiske oppgangstider. Ingen studier har sett spesielt på utsatte grupper som unge med innvandrerbakgrunn og unge med helseproblemer. Resultatene fra denne litteraturoppsummeringen bør tas medflere forbehold. For det første, hovedtyngden av studiene er svenske og basert på små og lokale utvalg. For det andre, de fleste studiene anvender data som ti år gamle eller eldre. Dessutenhar kun et mindretall av studiene anvendt mer statistisk avanserte teknikker for å ta høyde for revers kausalitet og seleksjon. Det er derfor behov for studier basert på store utvalg som benytter seg av mer avanserte statistiske metoder. Det trengs ogsåstudier som undersøker sammenhengen mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant utsatte unge, og en mer grundig og systematisk evaluering av ulike arbeidsmarkedstiltak.På tross av de ulike forbeholdene tyder forskningen på at en fortsattinnsats i utdannings- og arbeidsmarkedspolitikken rettet inn mot å kvalifisere unge for arbeidsmarkedet er viktig i et psykisk helseperspektiv. Videre er det viktig å implementere arbeidsmarkedstiltak på en måte som muligbjør en senare evaluering og som også inkluderer psykisk helse som et av målekriteriene.

This reprot presents a review of Nordic research literature on the relationship between unemployment and mental health among adults aged 15-29 years. It includes published studies conducted between1995 and2011. Overall unemploymentis associated with poorer mental health than being employed.This association is evident even in two studies which respectively take into account mental health prior to unemployment and time invariant characteristics of the individual.Further, the review suggests that young women are more affected by unemploymentthan young men, and that young adults are more affected than older adults. Economic problems and the level of social integration are important factors in explaining why some unemployed experience poorer mental healthyetothers do not.Transition into labour market programs, education or employment is associated with improved mental health. The mental healthof young adults in employment and education is poorer during periods of economic recession than during periods of economic growth. We found no studies examiningthe link between unemployment and mental healthamong especially vulnerable groups such as young adults with immigrant background or those with mental or physical health problems. The studies included in this reviewof Nordic literaturehave several shortcomings. First, a majority of the studies are Swedish and based on small and local samples.Secondly, most studies are more than ten years old. Thirdly, only a minority of the studies have made use of more statistically advanced techniques to address inverse causality and selection. Thus, we recommend more research into large scale studies that can employmore statistically advanced methods. Further, knowledge of vulnerable groups and more extensive knowledge of the effect of various labour market policies are needed. Despite the shortcomings presented, we are still able to make some recommendations to those in charge of labour market and health policies. First, a continued effort into education and labour market policies, in order to qualify young adults for the labour market, is also important in a mental health perspective. Secondly, labour market policiesshould be implementedin a way that ensures that their effects can be evaluated and to include mental health measures as one element of the evaluation.