Change search
CiteExportLink to record
Permanent link

Direct link
Cite
Citation style
  • apa
  • harvard1
  • ieee
  • modern-language-association-8th-edition
  • vancouver
  • Other style
More styles
Language
  • de-DE
  • en-GB
  • en-US
  • fi-FI
  • nn-NO
  • nn-NB
  • sv-SE
  • Other locale
More languages
Output format
  • html
  • text
  • asciidoc
  • rtf
Endring av rutiner som fremmer amming ved fødeenheteri Norge i perioden 1973-2009
Nordic Council of Ministers, Nordic School of Public Health NHV.
2014 (Norwegian)Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Student thesisAlternative title
Changes in maternity ward routines regarding breastfeeding promotion in Norway during1973–2009 (English)
Abstract [no]

Bakgrunn: Norskehelsemyndigheter anbefaler i tråd med WHO / UNICEF at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene. Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret samtidig med at fast føde introduseres. Rutiner ved føde-/ barselavdelingene har stor innvirkning på etablering og varighet av ammingen. Bruk av tilleggsnæring uten medisinsk grunnkan føretil at færre mødre fullammer og at de har en kortere ammeperiode.

Mål: Studere endring av rutiner som fremmer amming ved norske fødeenheter med et spesielt fokus på perioden1991-2009, rett før og etter lanseringen av Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI). Beskrive situasjonen med den fortløpende registreringen av amming og spedbarn som får tilleggsnæring ved landets fødeenheter.

Metode: Ammeundersøkelsen som er gjennomført hvert 9. år, er en deskriptiv tverrsnitt studie. Fødeenhetene besvarte et tilsendt spørreskjema med spørsmål om avdelingens ammerutiner for det forutgående år, retrospektivt. En fortløpende registreringpå tilsendt registreringsskjema, av amming og bruk av tillegg til 20 friske, fullbårne barn ved hver fødeenhet, tilsammen 984 barn, ble gjort prospektivt.

Resultat: Fødeenhetenes rutinerhar i hovedsak endret seg i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger, bortsett frapraksis med å gi tilleggsnæring til friske, fullbårne barn som skal ammes. Registreringen av amming og bruk av tilleggbekrefter svarene fra Ammeundersøkelsen. 30 % av de registrerte barna fikk tilleggsnæring minst en gang under barseloppholdet, og de fleste fikk det av en ikke medisinsk grunn.

Konklusjon: Unødig bruk av tilleggsnæring er en indikator på at avdelingens ammepraksis ikke fungerer tilfredsstilende.

Abstract [en]

Background: In concurrence with the World Health Organization and UNICEF, Norwegian health authorities recommend exclusive breastfeeding for infants during the first six months of life. Thereafter, recommendations suggest the continuance of breastfeeding for the first year of life, while introducing complementary food. Routines in maternity wards have a huge impact on the establishment and duration of breastfeeding. Consequently, supplemental nutrition that lacks medical justification may reduce exclusive breastfeeding, and associates with early termination of breastfeeding.

Objective: This study aimed to examine changes in maternity ward routines with regard to breastfeeding, focusing particularly on the period between 1991 and 2009, immediately before and after Norway launched the Baby-Friendly Hospital Initiative. In addition we examined the continuous registration of breastfeeding and the provision of breast-milk substitutes in the maternity units.

Methods: Norway conducts a descriptive and cross-sectional National Breastfeeding Survey (Ammeundersøkelsen) every 9th year. The 53 head midwifes responded retrospectively to a questionnaire about their units’ breastfeeding practices the preceding year. In addition each unit registered breastfeeding and the use of breast milk substitutes for 20 healthy term infants, a total of 984 infants, prospectively.

Results: Except for non-medical use of breast-milk substitutes, changes in breastfeeding routines mostly adhered to health authority recommendations. The registration of breastfeeding and breast-milk substitutes confirms our findings. Thirty percent of registered babies received breast-milk substitutes at least once during their stay in the maternity ward, and most received a substitute due to a non-medical reason.

Conclusion: The use of breast-milk substitutes for non-medical reasons indicates that hospitals’ breastfeeding routines are not satisfactory.

Place, publisher, year, edition, pages
2014. , 59 p.
Series
Master of Public Health, MPH, ISSN 1104-5701 ; MPH 2014:32
Keyword [en]
breastfeeding, supplementary nutrition, maternity ward, Baby - Friendly Hospital Initiative, public health
Keyword [no]
amming, tilleggsnæring, fødeenhet, Mor - barn - vennlig initiativ ( MBVI ), folkehelse
National Category
Medical and Health Sciences
Identifiers
URN: urn:nbn:se:norden:org:diva-3631OAI: oai:DiVA.org:norden-3631DiVA: diva2:783490
Presentation
2014-11-12, Nordic School of Public Health NHV, Göteborg, Sweden, 13:54 (Norwegian)
Supervisors
Note

ISBN 978-91-86739-97-3

Available from: 2015-01-26 Created: 2015-01-26 Last updated: 2015-01-26Bibliographically approved

Open Access in DiVA

MPH 2014:32(1715 kB)145 downloads
File information
File name FULLTEXT01.pdfFile size 1715 kBChecksum SHA-512
230a571c75190978fe7236fb72f02036ee6ee80ee5b6788054b0169a521d733b31ef75aeb5e2f5d08bd7fc7a23ba9645830a052fe36a8a5dd8c9239be862cffd
Type fulltextMimetype application/pdf

By organisation
Nordic School of Public Health NHV
Medical and Health Sciences

Search outside of DiVA

GoogleGoogle Scholar
Total: 145 downloads
The number of downloads is the sum of all downloads of full texts. It may include eg previous versions that are now no longer available

Total: 221 hits
CiteExportLink to record
Permanent link

Direct link
Cite
Citation style
  • apa
  • harvard1
  • ieee
  • modern-language-association-8th-edition
  • vancouver
  • Other style
More styles
Language
  • de-DE
  • en-GB
  • en-US
  • fi-FI
  • nn-NO
  • nn-NB
  • sv-SE
  • Other locale
More languages
Output format
  • html
  • text
  • asciidoc
  • rtf