Formålet med denne verktøykassen er å tilby kunnskap og praktisk støtte til forskjellige målgrupper, blant annet arbeidsgivere, arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne og yrkesgrupper som arbeider med arbeidsplasstilpasning.

Den inkluderende arbeidsplassen innebærer en stor samfunnsmessig gevinst. Ikke minst fordi det bidrar til at flere kan komme inn i arbeidslivet, til å dra nytte av alles unike ferdigheter, og til at flere forblir i arbeid lengre – et bærekraftig arbeidsliv. Det gir også bedrifter økte muligheter for å nå sine mål og øker dermed også konkurranseevnen.

One of the special features of the Nordic countries is that the determination of wages and working conditions is largely left up to the negotiations between the social partners. The purpose of this report is to illuminate a number of the challenges faced by the labour-law systems of the Nordic countries in the light of an increasingly well-developed European law system.The first part of the report was prepared by Dr. Jur. Jens Kristiansen, the editor-in-chief, and focuses on a number of the general challenges facing the labour-law systems of the Nordic countries in the form of European rules and court decisions.The second part of the report was prepared by various representatives of employer and employee organisations in the Nordic countries and illustrates some of the challenges faced by the social partners in their interaction with the European court system and the way in which these challenges have been addressed in the individual countries.

The 2014 workshop on "Co-ordination of research on working hours and health in the Nordic countries" was held at the Finnish Institute of Occupational Health on the 23rd-24th October 2014. The overall purpose of the workshop was to provide a platform for cooperation and development of high-quality research projects on working hours and health in the Nordic countries. The project is supported by the Nordic Council of Ministers. The present report summarizes the presentations and discussions at the workshop with main focus on opportunities for future collaborations.

Dagens och framtidens arbetsliv påverkas i hög grad av den snabba tekniska utvecklingen. Artificiell intelligens och robotar är exempel på teknologi som kommer att bli allt vanligare. Nya teknologiska lösningar skapar både utmaningar och möjligheter. I denna rapport presenteras ett antal exempel på aktuella digitala och tekniska hjälpmedel som bygger på ny teknologi och som vänder sig mot personer med funktionsnedsättning. Exempelsamlingen bygger på en bred inventering av lösningar som presenterats i forskningsartiklar, konferenser och globala innovationstävlingar.

Denna publikation är en sammanfattning av projektet Framtidens arbetsliv – teknik och digitalisering för ökad inkludering. Projektet har kartlagt och spridit kunskap om digitala och tekniska lösningar som stärker möjligheterna för personer med funktionsnedsättning på arbetsmarknaden och i arbetslivet. Sammanfattningen bygger på två publicerade rapporter, dels en kunskapssammanställning om forskning och forskningsbehov samt en verktygslåda för implementering av digital och tekniska lösningar.

This publication summarises the project entitled The future of working life – technology and digitalisation for increased inclusion. The project mapped out digital and technical solutions that increase opportunities for people with disabilities, both on the labour market and in their working lives. The following summary contains key findings from the research and related reports and also offers a valuable tool box for implementing digital and technical solutions.

The Nordic countries have political objectives and broad strategies for achieving a labour market that where gender-based discrimination does not occur. Despite this, differences in pay between men and women who do the same or equivalent work still persist.

Gender-based pay differences are closely associated withother gender equality challenges in the Nordic countries, including the gendersegregated labour market, levels of employment and the unequal distributionof household chores and caring for other family members in these countries. Here are some of the main findings in NIKK's report Equal Pay in the Nordiccountries - the law and policy strategies presented.

Denne rapporten er utarbeidet av Nordens velferdssenter (NVC) på grunnlag av Det andre nordiske ekspertseminaret om arbeidsliv og funksjonshinder (Oslo 19. april 2017). Ekspertseminaret var finansiert av Nordisk ministerråds embetsmannskomite for arbeidsliv (EK-A), og ble arrangert av NVC i samarbeid med Kompetansesenter for arbeidsinkludering på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hovedmålet med seminaret var bidra med et faglig fundert funksjonshinderperspektiv til arbeidet med Nordisk ministerråds samarbeidsprogram for arbeidslivssektoren 2018-2021. Samarbeidsprogrammet skal beskrive de nordiske landenes hovedutfordringer på arbeidslivsfeltet, og stille opp målsetninger innenfor delområdene arbeidsmarked, arbeidsmiljø og arbeidsrett. Programmet er planlagt vedtatt høsten 2017.

Denne rapporten presenterer anbefalinger om prioriteringer i programmet, og anbefalinger om konkrete tiltak innenfor rammen av programmet. Tiltakene vil også kunne inngå i en eventuell ny handlingsplan for nordisk samarbeid om funksjonshinder.

Rapporten formidler resultaterne af en undersøgelse af virkningsfulde beskæftigelsesindsatser for flygtninge og familiesammenførte til flygtninge, der er psykisk sårbare, har symptomer på traumer eller er traumatiserede. Undersøgelsen består af et litteraturstudie og en afdækning af eksisterende praksisser for målgruppen i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Studiet viser, at vidensgrundlaget om effektive beskæftigelsesindsatser for målgruppen for nuværende er spinkelt. Alligevel er der identificeret en række lovende praksisser, der har god sandsynlighed for at have gode beskæftigelseseffekter for målgruppen. Rapporten formidler det eksisterende vidensgrundlag i litteraturen, detaljerede beskrivelser af lovende praksis og den identificerer centrale forudsætninger for at lave effektive beskæftigelsesindsatser for målgruppen.

This report presents the results of a study of effective employment initiatives for refugees and reunited refugee family members who are psychologically vulnerable, have symptoms of trauma or are traumatised. The study consists of a literature study and an exploratory investigation of existing practices for the target group in Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden. The study shows that the knowledge base about effective employment initiatives for the target group is currently limited. Nevertheless, several best practices are identified that have a good probability of showing positive employment outcomes for the target group. The report presents the existing knowledge base in the litterature, detailed description of best practices and it identifies key prerequisites in creating effective employment initiatives for the target group.

Välfärdsteknologi är något som berör allt fler människors vardag i takt med att många kommuner implementerar välfärdsteknologiska lösningar, både i hemmen och på institutioner. För vårdpersonalen betyder tekniken mycket.

Tekniken erbjuder en bättre arbetsmiljö och hjälper till att effektivare arbetet men innebär samtidigt en utmaning. Välfärdsteknologi kräver nya kompetenser, tillvänjning och inlärning. Behovet av utbildning inom välfärdsteknologiområdet ökar. Detta häfte handlar om hur vi i Norden gör för att säkra att personal som arbetar med välfärdsteknologi har den kompetens de behöver.

An important query for the book Nordic Management-Labour Relations and Internationalization is whether there has been any convergence towards the American or Anglo-Saxon neo-liberal model for management-labour relations or not, model which is rather hostile to corporative industrial relations in general and trade unions in particular. The result, however, is that although private and public management have introduced different flexibility reforms and international human resource management (HRM) models in all Nordic countries, the strong management-union cooperation has remained relatively intact, both centrally and locally.

Contrary to many other countries unions and employees have often been positive to competence development, participation and flexible assignments, which were part of unions' co-determination policy of the 1970s aiming for workers to act as equal partners. The book covers different aspects and themes of the global influence on Nordic working life:

­ A theoretical introduction to convergence versus divergence regarding industrial relations and Nordic management-labour relations; ­ Influence of international HRM policies in Nordic multinational companies and on national IR systems studied in four chapters: in Norway; in Sweden; in Malaysia and Singapore; in European Works Councils; ­ Flexibility strategies and consequences for industrial relations in Sweden; ­ Individualization of salaries in the Danish public sector; ­ Industrial relations and occupational health and safety; ­ Increasing male-female employee difference regarding IR strategies.

Issues related to segregation and integration are major responsibilities and challenges for cities, and a segregated urban environment can be understood as a symptom of wider social injustices. In this brief overview of current research on residential segregation the focus is on structural reasons to segregation. This means that it is planning policies and tendencies in socio-economic development that are discussed, rather than specific social integration measures and projects. But, there is an obvious arena where these two approaches to segregation meet, and that is in the local community and its spaces for social interaction. This is important to keep in mind, that the integrated city is both a result of strategies and initiatives on a micro scale, in the neighbourhood and between individuals, and initiatives and development on a macro scale. This report is part of a theme on segregation within the Nordic collaboration programme for effective integration and inclusion of refugees and immigrants in the Nordic countries. Read more at www.integrationnorden.org

Nunat Avannarlerni suleqatigiinnermi ataatsimoorussatut suliffeqarfik tassaavoq qitiutitanut ilaasoq. Sulisartut amerlallutillu piginnaasaqartut tassaapput isumalluutitsinni pingaarnerpaat, tassaappullu Nunat Avannarlerni suliffeqarfimmut unammillersinnaasumut, aamma Nunat Avannarlerni atugarissaartutut inuiaqatigiit ineriartortitaanerannut tunngaviusut.

Tamanna ilutigalugu Nunat Avannarlerni suliffeqarfiit allanngoriarfiit annertuut atugassaraat, ilaatigut inuit katitigaanerisa allanngoriartornerinik, nunarsuarmut siaruarnerup annertusiartorneranik, teknologiip ineriartorneranik aamma nunat tamalaani unammillernerup malitsigisaannik.

2018-202 -mut suliffigisami suleqatigiinnissamut ingerlassassat suliffigisami suliassaqarfimmi unammillerfissat taakku pingaarutillit arlallit taakkartorpai, qanorlu Nunat Avannarliit suleqatigiinnermikkut iluarsiiviginissaannut ilapittuuteqarsinnaanerat nassuiarlugu.

Since the beginning of the nineties, the total employment in Nordic manufacturing has fallen with app. 500.000 persons. In spite of this fall in the employment level, manufacturing still has considerable importance for the Nordic countries. This shows for example in exports, research and development, growth in productivity and the development of rural areas. The report points that manufacturing is on the brink of a new era, called “Industry 4.0.” Tomorrow’s successful manufacturing business will be characterized by the way they are able to integrate new advanced production technology, especially digitalisation and automation. The report goes through status, barriers and political initiatives taken concerning digitalisation and automation in all of the Nordic countries. The report also brings recommendations to common Nordic initiatives and opportunities for co-operation on the area.

Arbejdsløsheden blandt unge er et af de helt centrale indsatsområder for det nordiske samarbejde. Rundt om i Norden har myndighederne sat øget fokus på ungdomsarbejdsløsheden og deriblandt på, at initiativer hos virksomheder ofte kan være den unges vej til et job eller en læreplads. Særligt unge, med svag tilknytning til arbejdsmarkedet, kan drage fordel af virksomhedernes engagement i sociale indsatser. Mange steder anses aktivering i virksomheder som en af de mest effektive måder, til at få svage grupper af ledige ind på arbejdsmarkedet.Denne brochure har til hensigt at skabe interesse og inspiration omkring, hvordan forebyggende indsatser mod ungdomsarbejdsløshed kan ske gennem et samarbejde mellem virksomheder og myndigheder. Derudover kan folderen ses som nogle retningslinjer for, hvorledes man opnår en succesfuld proces, hvor alle parter i samarbejdet vinder

Et felles arbeidsmarked utgjør en hjørnestein i det nordiske samarbeidet. En stor og kompetent arbeidsstyrke er vår viktigste ressurs og danner grunnlag både for et konkurransedyktig nordisk arbeidsmarked og for utviklingenav de nordiske velferdssamfunnene.

Samtidig står de nordiske arbeidsmarkedene overfor betydelige endringer som følge av bl.a. demografisk utvikling, økt globalisering, teknologisk utvikling og internasjonal konkurranse.

Samarbeidsprogrammet for arbeidsliv 2018–2021 peker på en rekke vesentlige utfordringer på arbeidslivsområdet og hvordan det nordiske samarbeidet kan bidra til å møte disse.

Det fælles arbejdsmarked er en af hjørnestenene i det nordiske samarbejde. En stor og kompetent arbejdsstyrke er vores vigtigste ressource, og den danner grundlaget for et konkurrencedygtigt nordisk arbejdsmarked og for udviklingen af de nordiske velfærdssamfund.

Samtidig står de nordiske arbejdsmarkeder over for betydelige forandringer som følge af blandt andet den demografiske udvikling, øget globalisering, teknologisk udvikling og international konkurrence.

Samarbejdsprogrammet for arbejdsliv 2018-2021 peger på en række af disse væsentlige udfordringer på arbejdslivsområdet og beskriver, hvordan det nordiske samarbejde kan bidrage til at løse dem.

Den nordiske udvekslingsordning gør det muligt for ansatte i den statslige forvaltning med økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd at få kendskab til forholdene i de nordiske nabolande ved at arbejde en kortere eller længere periode i en anden nordisk forvaltning.

To vigtige forudsætninger er, at ansøgeren kan beholde sin løn i perioden, og at han/hun selv søger en udvekslingsplads i et andet nordiske land (eller lande). Varigheden af stipendieperioden er fra 14 dage til 6 måneder.

Nordisk Ministerråd bidrager med et stipendium på 11.000 DKK per måned i udvekslingsperioden. Desuden godtgør ministerrådet rejseudgifterne til og fra tjenestestedet. Udvekslingsstipendierne fordeles, udbetales og gennemføres nationalt. Ansøgere bør derfor henvende sig til de nationale kontaktpersoner.

Den nordiske utvekslingsordningen gjør det mulig for ansatte i den statlige forvaltningen med økonomisk støtte fra Nordisk ministerråd å få kjennskap til forholdene i de nordiske nabolandene ved å arbeide en kortere eller lengre periode i en annen nordisk forvaltning.

To viktige forutsetninger er at søkeren kan beholde sin lønn i perioden, og at han/hun selv søker en utvekslingsplass i et annet nordisk land (eller flere). Varigheten på stipendperioden er fra 14 dager til 6 måneder.

Nordisk ministerråd bidrar med et stipend på 11.000 DKK per måned i utvekslingsperioden. Dessuten godtgjør ministerrådet reiseutgiftene til og fra tjenestestedet. Utvekslingsstipendene fordeles, utbetales og gjennomføres nasjonalt. Søkere bør derfor henvende seg til de nasjonale kontaktpersonene.

Norræn starfsmannaskipti er styrkjaáætlun Norrænu ráðherranefndarinnar sem gerir ríkisstarfsmönnum kleift að starfa í lengri eða skemmri tíma hjá opinberum stofnunum í norrænu grannlöndunum og kynnast aðstæðum þar.

Tvær mikilvægar forsendur eru að umsækjandi njóti venjulegra mánaðarlauna sinna á meðan á skiptidvöl stendur og að hann sæki sjálfur um skiptidvöl á vinnustað í norrænu grannlandi eða löndum. Tímabilið sem styrkur er veittur til getur verið allt frá 14 dögum til sex mánaða.

Norræna ráðherranefndin veitir dvalarstyrki sem nema 11.000 dönskum krónum á mánuði. Ráðherranefndin greiðir ennfremur ferðakostnað til og frá dvalarstað. Löndin fara með úthlutun styrkjanna og umsækjendum er því bent á að hafa samband við tengiliði áætlunarinnar í heimalandinu.

Yhteiset työmarkkinat ovat pohjoismaisen yhteistyön kulmakivi. Laaja ja osaava työvoima on tärkein voimavaramme, joka luo pohjan kilpailukykyisille pohjoismaisille työmarkkinoille sekä pohjoismaisten hyvinvointiyhteiskuntien kehitykselle.

Samalla pohjoismaisilla työmarkkinoilla on edessä huomattavia muutoksia muun muassa väestönkehityksen, lisääntyvän globalisaation, teknologian ja kansainvälisen kilpailun seurauksena.

Työelämäalan yhteistyöohjelma 2018–2021 nostaa esiin olennaisia työelämään liittyviä haasteita ja tarjoaa keinoja niiden ratkaisemiseksi pohjoismaisen yhteistyön avulla.

Pohjoismainen vaihto-ohjelma antaa julkishallinnon henkilöstölle mahdollisuuden tutustua Pohjoismaiden ministerineuvoston tuella pohjoismaisten naapurimaiden työtapoihin työskentelemällä jonkin aikaa toisen Pohjoismaan hallinnossa.

Vaihdon kaksi edellytystä ovat, että hakija voi säilyttää palkkansa vaihdon ajan ja että hakija hakee itse vaihtopaikkansa toisesta Pohjoismaasta. Virkamiesvaihdon kesto on 14 päivästä kuuteen kuukauteen.

Pohjoismaiden ministerineuvoston apuraha vaihdon ajaksi on 11 000 Tanskan kruunua (n. 1 480 euroa, marraskuu 2017) kuukaudessa. Lisäksi ministerineuvosto korvaa matkakustannukset koti- ja vaihtopaikkakunnan välillä. Vaihtoapurahat päätetään, maksetaan ja toteutetaan kansallisesti. Vaihdosta kiinnostuneiden tulee sen vuoksi ottaa yhteyttä oman maansa yhteyshenkilöön.

The common labour market comprises a cornerstone in the Nordic co-operation. A large, skilled workforce is our most important resource, and forms the foundation for a competitive Nordic labour market and for development ofthe Nordic welfare societies.

At the same time, the Nordic labour markets are facing major changes because of, for example, demographic change, increased globalisation, technological development, and international competition.

The co-operation programme on labour 2018-2021 identifies several important challenges relating to the labour sector, and shows how the Nordic co-operation can help to address these.

Sameiginlegur vinnumarkaður er hornsteinn norræns samstarfs. Fjölmennt og hæft vinnuafl er mikilvægasta auðlind okkar og leggur grunninn að samkeppnishæfum norrænum vinnumarkaði og þróun norrænu velferðarþjóðfélaganna.

Á sama tíma stendur norrænn vinnumarkaður frammi fyrir verulegum breytingum í kjölfar meðal annars lýðfræðilegrar þróunar, aukinnar hnattvæðingar, tækniþróunar og alþjóðlegrar samkeppni.

Samstarfsáætlunin í vinnumálum árin 2018–2021 tilgreinir nokkrar verulegar áskoranir í atvinnumálum og hvernig norrænt samstarf getur stuðlað að úrlausn þeirra.

Felags arbeiðsmarknaðurin er ein hornasteinur í norðurlendska samstarvinum. Ein stór og væl útbúgvin arbeiðsmegi er týdningarmesta tilfeingi okkara, sum leggur lunnar undir ein kappingarføran norðurlendskan arbeiðsmarknað og menningina av norðurlendsku vælferðarsamfeløgunum.

Á norðurlendska arbeiðsmarknaðinum standa tó nógvar broytingar fyri durum sum avleiðing til dømis av broytingum í fólkasamansetingini, øktari altjóðagerð, tøkniligari menning og altjóða kapping.

Samstarvsætlanin fyri yrkislívið 2018-2021 vísir á mangar av hesum týðandi avbjóðingunum á økinum og lýsir, hvønn leiklut norðurlendska samstarvið kann fáa, tá ið tikið verður við hesum avbjóðingum.