Endre søk
Begrens søket
1234567 151 - 200 of 606
RefereraExporteraLink til resultatlisten
Permanent link
Referera
Referensformat
  • apa
  • ieee
  • modern-language-association-8th-edition
  • vancouver
  • Annet format
Fler format
Språk
  • de-DE
  • en-GB
  • en-US
  • fi-FI
  • nn-NO
  • nn-NB
  • sv-SE
  • Annet språk
Fler språk
Utmatningsformat
  • html
  • text
  • asciidoc
  • rtf
Treff pr side
  • 5
  • 10
  • 20
  • 50
  • 100
  • 250
Sortering
  • Standard (Relevans)
  • Forfatter A-Ø
  • Forfatter Ø-A
  • Tittel A-Ø
  • Tittel Ø-A
  • Type publikasjon A-Ø
  • Type publikasjon Ø-A
  • Eldste først
  • Nyeste først
  • Skapad (Eldste først)
  • Skapad (Nyeste først)
  • Senast uppdaterad (Eldste først)
  • Senast uppdaterad (Nyeste først)
  • Disputationsdatum (tidligste først)
  • Disputationsdatum (siste først)
  • Standard (Relevans)
  • Forfatter A-Ø
  • Forfatter Ø-A
  • Tittel A-Ø
  • Tittel Ø-A
  • Type publikasjon A-Ø
  • Type publikasjon Ø-A
  • Eldste først
  • Nyeste først
  • Skapad (Eldste først)
  • Skapad (Nyeste først)
  • Senast uppdaterad (Eldste først)
  • Senast uppdaterad (Nyeste først)
  • Disputationsdatum (tidligste først)
  • Disputationsdatum (siste først)
Merk
Maxantalet träffar du kan exportera från sökgränssnittet är 250. Vid större uttag använd dig av utsökningar.
  • 151.
    Fleetwood, Christina
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Brukarsamverkan inom hälso- och sjukvård i Sverige och Storbritannien: Handikapporganisationernas delaktighet i planering och utveckling av vård2005Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [sv]

    Begreppet brukarsamverkan lyftes fram i Sverige i samband med WHO ́s Sundsvalls-konferens 1991 som ”essensen i det demokratiska folkhälsoarbetet”. Samverkan, där handikapp- och patientorganisationer är delaktiga i planering av hälso- och sjukvård har varit aktuellt i mer än 35 år, man utvecklade former för handikappråd redan 1970. Ändå finns det mycket lite empirisk forskning på området. Syftet med uppsatsen är att få en fördjupad kunskap om brukarsamverkan samt att erhålla ett vidare perspektiv genom att jämföra utvecklingen i Sverige med Storbritannien utifrån frågeställningarna: Vilka motiv finns för samverkan, vilka faktorer påverkar och vilka former finns för samverkan och hur stämmer dessa med existerande teorier? Arbetet är upplagt i tre delar, en litteraturstudie med material från Storbritannien, en dokumentanalys av material från Stockholms läns landsting och en intervjuundersökning som gjordes 1999 med representanter för förvaltning, sjukhus och handikapporganisationer inom SLL. Resultatet visar att brukarsamverkan anses som något önskvärt i bägge länderna. Motiven beskrivs som fördjupad demokrati, en förbättring av vårdkvalité genom överföring av kunskap och erfarenhet från brukare till de som planerar och beslutar om vård. Ett tredje motiv skulle kunna vara att ”förankra” neddragningar och ge underlag till prioriteringar, något organisationerna inte vill delta i. Trots att samverkan i Sverige underlättas av folkrörelsetraditionen med många erkända organisationer, hindras effektiv samverkan av oklara definitioner, diffusa mål och orealistiska krav på organisationernas representanter. Aktiviteten stannar på en nivå som stämmer med begreppen ”konsultation” eller ”samråd

  • 152.
    Fleitscher, Hilde
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Alderspsykiatrisk enhet, Sørlandet sykehus, 4604 Kristiansand.
    Kognitiv svikt og sikkerhet i trafikken: vurdering av helsekrav og ergoterapeutens rolle2012Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [no]

    Hensikt: Hensikten med studien var todelt. Den ene delen tok sikte på å belyse hvordan manved screeningkunne finne ut om personer med kognitiv svikt oppfyller helsekravene for fortsatt å kunne kjøre bil. Den andre delen så på ergoterapeutens rolle og kunnskapsgrunnlag i slike førerkortvurderinger.

    Metode:Tverrsnittsstudie hvor den ene delen varbygd på data fra 99 pasientjournaler med fokus på to nevropsykologiske tester(NorSDSA og UFOV)og en praktisk kjøretest(P-Drive). Den andre delen varbygd på data fra en webbasert spørreundersøkelse sendt ut til 1857 norske ergoterapeuter.

    Resultat:UFOV hadde signifikant korrelasjon med utfall i praktisk kjøretest, høy sensitivitet og høy PPV, slik at ved en ikke-godkjent UFOV er det grunn til å fortsette med praktisk kjøretest. NorSDSA hadde lav sensitivitet, men høy spesifisitet som indikerer atde som får godkjent på NorSDSA bør fortsette med en praktisk kjøretest.I praktisk kjøretest var det skår på kjørehandlingene «Løser problem, «Reaksjon» og «Oppmerksomhet mot venstre» som hadde størst sammenheng med resultatet av førerkortvurderingen. Det varfå ergoterapeuter i Norge som haddeførerkortvurderinger som sittarbeidsområde. Informantene i undersøkelsen opplevde at de kunne haen sentral rolle i å vurdere helsekravene for førerkort, men at de mangletbåde kunnskap, gyldige og pålitelige metoder og nasjonale retningslinjer for slike vurderinger.

    Konklusjon:Fra et folkehelseperspektiv, er utfordringentidlig å identifisere sjåfører med økt risiko, uten unødig begrense andre. Studien viser at det er behov for både å gjennomføre nevropsykologiske tester samt praktisk kjøretesti vurdering av helsekrav for personer med kognitiv svikt.Det er behov for mer forskning på området, og dessutenbehov for å utarbeide nasjonale retningslinjer.Ergoterapeutene oppfattet sinrolle i førerkortvurderinger som sentral med spesielt praktisk kjøretestsom et viktig bidrag.

  • 153.
    Forsman, Anna
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. THL National Institute for Health and Welfare, Mental Health Promotion Unit, Vaasa, Finland.
    Herberts, C
    THL National Institute for Health and Welfare, Mental Health Promotion Unit, Vaasa, Finland.
    Nyquist, F
    THL National Institute for Health and Welfare, Mental Health Promotion Unit, Vaasa, Finland.
    Wahlbeck, K
    THL National Institute for Health and Welfare, Department of Mental Health and Substance Abuse Services, Helsinki, Finland..
    Scheirenbeck, I
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. School of Global Studies, University of Gothenburg, Gothenburg, Sweden..
    Understanding the role of social capital for mental wellbeing among older adults2013Inngår i: Ageing and Society, ISSN 0144-686X, Vol. 33, nr 5, s. 804-825Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    Previous research applying quantifiable measurements has established significant positive associations between social capital and mental health in older adults. This study aimed to obtain a deeper understanding of the causal mechanisms of social capital affecting mental wellbeing among older people. The study is based on two independent qualitative data materials collected through two focus group interviews and an open-ended question included in a Finnish population-based postal survey. The findings indicate that informal social contacts such as family members and life-long relationships between friends impact the experienced mental wellbeing among older adults due to shared life events, social support, mutual appreciation and trust, as well as a sense of belonging through common social activities. Hence, this study challenges Putnam's idea of social capital as a collective concept focusing on formal contacts and the benefits on a collective level. In addition, the findings highlight the obstacles specific to older adults in maintaining social networks and participation, which should be considered in order to promote mental health in later life.

  • 154.
    Forsman, Anna K
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. THL National Institute for Health and Welfare, Mental Health Promotion Unit, Vaasa, Finland.
    The Importance of Social Capital in Later Life: Mental Health Promotion and Mental Disorder Prevention among Older Adults2012Doktoravhandling, med artikler (Annet vitenskapelig)
    Abstract [en]

    Background Mental health problems among older adults are a central public health problem. Depressive disorders are among the most prevalent mental disorders in later life. Maintaining good health and experiencing well-being in later life are important for the growing population of older adults, enabling them to enjoy life and participate in society for longer.

    Aims The overall aim of the thesis is to examine how mental health and mental well-being can be promoted and how the incidence and prevalence of depressive symptoms and disorders can be prevented among older adults. The specific aims of the included studies are to examine the associations between mental ill-health (depression and psychological distress) and social capital among older adults, as well as to collect and evaluate the effect of psychosocial interventions for the primary prevention of depressive disorders. Another specific aim is to provide a better understanding of how social capital influences the experienced mental well-being among older adults.

    Methods Population-based survey data collected in Finland and Sweden in 2008 and 2010 were used and logistic regression analyses were conducted to examine the associations between depression and psychological distress among older adults (65+) and various social capital components. A systematic review and meta-analysis were conducted to evaluate the effect of psychosocial interventions on depressive symptoms, functional level and quality of life. Furthermore, two independent sets of qualitative data material – collected through two focus group interviews and an open-ended question included in a Finnish population-based survey from 2008 – were used in order to identify views on the causal mechanisms between mental well-being and social capital in later life (60+).

    Results Restricted social networks with regard to both quantity and quality aspects were found to associate with depression and psychological distress in later life as defined in this thesis. Low structural and cognitive social capital are both significant depression covariates in older adults, although the findings were somewhat inconclusive from the association studies. Low frequency of social contacts with friends and neighbours and experienced mistrust in friends were all significantly related to depression, while no statistically significant connection was found between depression and experienced mistrust in neighbours. Further, restricted access to instrumental social support was statistically significantly associated with depression, while other cognitive components of social capital, such as experienced general mistrust, as well as having a limited number of people to count on or who are concerned about you were significantly associated with psychological distress. In addition, based on both quantitative and qualitative data the findings of this thesis highlight the effectiveness and subjective importance of social activities for the maintenance of mental health and well-being among older adults. The social activities are an important mental health resource among older adults because of the accompanied sense of belonging to a social group, as well as feelings of purpose with regard to everyday life and hope for the future. The social activities evaluated in the systematic review and meta-analysis significantly reduced depressive symptoms when compared to no-intervention controls. However, the systematic review also revealed the scarce research base of psychosocial interventions, as only a small number of studies were included and many were characterised by a small or no effect.

    Conclusions The findings illustrate the need to actively maintain the social networks and interactions of older people in order to promote mental health and prevent mental ill-health. Older people experiencing low-level social capital are more likely to suffer from mental ill-health and this risk group should have access to initiatives that empower social networking and a maintained rich social life. In addition, the findings highlight the significant potential of psychosocial interventions as they support active and healthy ageing when appropriately implemented

  • 155.
    Forsman, Anna K
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. THL National Institute for Health and Welfare, Mental Health Promotion Unit, Vaasa, Finland.
    Nyqvist, F
    Schierenbeck, I
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. School of Global Studies, University of Gothenburg, Gothenburg, Sweden..
    Gustafson, Y
    Wahlbeck, Kristian
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. THL National Institute for Health and Welfare, Department of Mental Health and Substance Abuse Services, Helsinki, Finland.
    Structural and cognitive social capital and depression among older adults in two Nordic regions.2012Inngår i: Aging & Mental Health, ISSN 1360-7863, E-ISSN 1364-6915, Vol. 16, nr 6, s. 771-9Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    OBJECTIVE: To study the association between structural and cognitive aspects of social capital and depression among older adults in two Nordic regions.

    METHOD: Data were retrieved from a postal survey targeting older adults aged 65, 70, 75 and 80 years (N=6 838, response rate=64%) residing in the Västerbotten region (Sweden), and the Österbotten region (Finland) in 2010. The associations between structural (measured by frequency of social contact with friends and neighbours) and cognitive (measured by experienced trust in friends and neighbours) aspects of social capital and depression (measured by Geriatric Depression Scale, GDS-4) were tested by logistic regression analyses.

    RESULTS: Both low structural and cognitive social capital as defined in the study showed statistically significant associations with depression in older adults. Only experienced trust in neighbours failed to show significant association with depression. In addition, being single and being 80 years of age indicated a higher risk of depression as defined by GDS-4.

    CONCLUSION: The findings underline the connection between adequate levels of both structural and cognitive individual social capital and mental health in later life. They also suggest that the connection differs depending on various network types; the cognitive aspect of relationships between friends was connected to depression, while the connection was not found for neighbours. Further, the oldest age group in the sample (80 years of age) is pointed out as a population especially vulnerable for depression that should not be overlooked in mental health promotion and depression prevention.

  • 156.
    Forsman, Anna K
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. THL National Institute for Health and Welfare, Mental Health Promotion Unit, Vaasa, Finland.
    Nyqvist, Fredrica
    Wahlbeck, Kristian
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. THL National Institute for Health and Welfare, Department of Mental Health and Substance Abuse Services, Helsinki, Finland.
    Cognitive components of social capital and mental health status among older adults: a population-based cross-sectional study.2011Inngår i: Scandinavian Journal of Public Health, ISSN 1403-4948, E-ISSN 1651-1905, Vol. 39, nr 7, s. 757-65Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    AIMS: To determine the associations between the cognitive aspects of social capital and mental health status in older adults.

    METHODS: Data on older people (65 years of age or older, n = 1,102) were retrieved from a general population mental health survey conducted in Finland in 2008. The response rate was 61%. The associations between self-reported depression (measured by the Composite International Diagnostic Interview Short Form, CIDI-SF) or psychological distress (measured by the General Health Questionnaire, GHQ-12) and perceived social support, sense of belonging, and trust were tested by logistic regression analyses.

    RESULTS: For the cognitive social capital indicators, difficult access to help from neighbours showed a significant association with depression. Furthermore, not having people to count on, experiencing a lack of concern from other people, and feeling mistrust towards other people were all significantly associated with psychological distress.

    CONCLUSIONS: Links between mental health and cognitive social capital indicate that social support and trust may be important factors to consider when developing interventions to promote mental health and prevent mental disorders among older adults.

  • 157.
    Forsman, Anna K
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. THL National Institute for Health and Welfare, Mental Health Promotion Unit, Vaasa, Finland.
    Schierenbeck, I
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. School of Global Studies, University of Gothenburg, Gothenburg, Sweden..
    Wahlbeck, Kristian
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. THL National Institute for Health and Welfare, Department of Mental Health and Substance Abuse Services, Helsinki, Finland.
    Psychosocial interventions for the prevention of depression in older adults: systematic review and meta-analysis.2011Inngår i: Journal of Aging and Health, ISSN 0898-2643, E-ISSN 1552-6887, Vol. 23, nr 3, s. 387-416Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    OBJECTIVE: To assess the effectiveness of psychosocial interventions for the prevention of depression in older people.

    METHOD: Systematic review and meta-analysis of prospective controlled trials.

    RESULTS: Thirty studies were included. Overall, psychosocial interventions had a small but statistically significant effect on depressive symptoms (17 trials, standardized mean difference = -0.17, 95% CI = -0.31 to -0.03). In comparison with no-intervention controls, social activities were effective in reducing depressive symptoms, but results should be interpreted with caution due to the small number of trials. No statistically significant effect on depressive symptoms was found for physical exercise, skill training, reminiscence, or for multicomponent interventions.

    DISCUSSION: Psychosocial interventions have a small but statistically significant effect in reducing depressive symptoms among older adults. The current evidence base for psychosocial interventions for primary prevention of depression in older people is weak, and further trials warranted especially for the most promising type of interventions evaluated, that is, social activities.

  • 158. Fosse, Karin
    et al.
    Helgesen, Marit K
    Policies to address the social determinants of health in the Nordic countries2019Rapport (Annet (populærvitenskap, debatt, mm))
    Abstract [en]

    How do the Nordic countries apply a comprehensive approach to address social inequalities? In our new study we focus on the explicit policies to reduce social inequalities in health, and how national policies are developed to meet these challenges. The study includes three policy recommendations highlighting inter-sectorial collaboration, facilitating of structures and institutionalization.

  • 159.
    Frederiksen, Nadja
    Nordiska ministerrådet, Nordens välfärdscenter.
    Rygeafvænning i Norden2018Bok (Annet (populærvitenskap, debatt, mm))
    Abstract [da]

    Cirka 50.000 mennesker dør af tobaksrelaterede sygdomme hvert år i den nordiske region. Rygning er en af de største individuelle trusler mod folkesundheden, når man måler på sygelighed og dødelighed. Der er derfor et stort potentiale i at forebygge og fremme sundheden inden for rygning til gavn for den enkelte borger og samfundet.

    Nordens Velfærdscenters nye publikation Rygeafvænning i Norden giver et overblik over, hvordan det går med udviklingen af rygning i den nordiske region, og giver samtidig et indblik i hvordan landenes arbejde med ryge- og tobaksafvænning er bygget op. Derudover er der også eksempler på nationale initiativer inden for ryge- og tobaksafvænning, som er afprøvet eller i gang i landene i den nordiske region.

  • 160.
    Frederiksen, Nadja
    Nordiska ministerrådet, Nordens välfärdscenter.
    Smagstilsætningers betydning for brug af snus og e-cigaretter: Med fokus på unge og Norden2019Bok (Annet (populærvitenskap, debatt, mm))
    Abstract [en]

    Smagstilsætninger i tobak, e-cigaretter og røgfri tobak er noget der appellerer til de unge og de ikke-etablerede rygere. Smagstilsætninger er eksempelvis en ledende årsag til unges start på brugen af e-cigaretter.

    Derudover har de unge også en opfattelse af, at e-cigaretter med eksempelvis smag af frugt er mindre sundhedsskadelige, end e-cigaretter med smag af tobak. Derfor vil restriktioner og reguleringer for smagstilsætninger i e-cigaretter og e-væsker højst sandsynlig få en betydning for de unges brug af produkterne.

    I vores nye rapport Smagstilsætningers betydning for brug af snus og e-cigaretter – med fokus på unge og Norden, har vi taget udgangspunkt i noget af den forskning som findes på området.

  • 161. Frederiksen, Nadja
    Smoking Cessation in the Nordic Region2018Bok (Annet (populærvitenskap, debatt, mm))
    Abstract [en]

    Every year around 50,000 people die from tobacco-related illnesses in the Nordic region. Measured in terms of morbidity and mortality, smoking is one of the greatest threats to public health. Initiatives to prevent smoking and to promote health could, therefore, be highly beneficial for the individual and society.

    The Nordic Welfare Centre’s new publication, Smoking Cessation in the Nordic Region, provides an overview of the trends in smoking in the Nordic region while at the same illustrating how the work with smoking and tobacco cessation is structured in these countries.

  • 162.
    Frederiksen, Nadja
    Nordiska ministerrådet, Nordens välfärdscenter.
    The significance of flavour additives in the use of moist snuff and e-cigarettes: With a focus on young people and the Nordic region2019Bok (Annet (populærvitenskap, debatt, mm))
    Abstract [en]

    Flavour additives in tobacco, e-cigarettes and smokeless tobacco are appealing to young people and non-established smokers. Flavour additives are, for example, a leading cause of young people starting to use e-cigarettes.

    Young people also have a perception that e-cigarettes with the flavour of fruit, for example, are less harmful to health than e-cigarettes with the flavour of tobacco. Restrictions and regulations on flavour additives in e-cigarettes and e-liquids are therefore highly likely to have an impact on the use of these products by young people.

    Our latest report,The significance of flavour additives in the use of moist snuff and e-cigarettes – with a focus on young people and the Nordic region, is based on some of the research that is available in the field.

  • 163.
    Fredriksen, Sven-Tore D.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Intensivpasientens gåtefulle kunnskap: om erfart kunnskap og kunnskapsformidling i enintensivkonteks2011Doktoravhandling, med artikler (Annet vitenskapelig)
    Abstract [no]

    Bakgrunn og hensikt: For mennesker som blir akutt/kritisk syk blir livet oftest endret på kort tid fra å værevelfungerende i hverdagen til innleggelse i intensivavdeling hvor selveste livet kan stå på spill. Tradisjonelt settblir intensivpasienter tatt vare på gjennom medisinsk kunnskap og et naturvitenskapelig kunnskapsparadigme. Åvære akutt/kritisk syk innebærer å få spesielle opplevelser og erfaringer som går ut over hverdagserfaringene, oghvordan disse erfaringene trer fram i situasjonen. Denne kunnskapen pasientene bærer i seg er ikke bareindividuell og privat kunnskap, den representerer også en form for viten som trenger å forskes fram og løftes inni det offentlige rom både folkehelsevitenskapelig og sykepleievitenskaplig, nettopp fordi den omhandler viktigeforutsetninger for at pasientene skal bli sett og møtt også eksistensielt. Denne kunnskapen representerer en annenontologi og epistemologi enn den naturvitenskapelige kunnskapen og representerer derfor et annetkunnskapsperspektiv, også når det gjelder kunnskapsformidlingen i en klinisk veiledningssammenheng. Avhandlingens overordnede mål er å øke forståelsen av det å være alvorlig syk og hvordan kunnskap ut fraerfaringer har betydning i kunnskapsformidling i en intensivkontekst.

    Data og metoder: Avhandlingen har en kvalitativ tilnærming. I delstudie I ble det gjort en review avartikler for å se på stress relatert til kropp, rom og relasjon. I delstudie II ble det gjennomført intervju medtidligere intensivpasienter om opplevelsen av kropp, kraft og bevegelse under kritisk sykdom. I delstudie III bletidligere intensivpasienter intervjuet angående deres opplevelse av kroppsnærværet til pårørende under kritisksykdom. I delstudie IV ble det gjort observasjoner med påfølgende intervjuer av intensivsykepleiere om deresformidling av erfart og fortolket kunnskap i en klinisk veiledningssituasjon. I alle fire delstudiene benyttes detfenomenologisk-hermeneutiske analyser.

    Funn: I delstudie I kommer det fram at pasientene opplever stress knyttet til kropp, rom og relasjon.Kroppen påvirkes gjennom søvnavbrudd, smerter, angst og pasientene mister kontrollen over kropp og situasjon.Stress knyttet til rom framkommer gjennom at rommet blir et speil av situasjonen ved at den både representererlivet, men også redselen for døden. Gjennom det horisontale leie opplever pasientene at situasjonen utgjør enform for makt og de selv settes i avmakt. Relasjonelt stress framkommer oftest knyttet til sammenhenger hvordet utføres observasjoner, stell og behandling. Travelhet og organisering i avdelingen påvirker det relasjonellesamværet i form av stress. I delstudie II opplever intensivpasientene at kropp kraft og bevegelse trer fram bådegjennom ”tapet” av kroppen, hvordan de handterer situasjonen og hvordan de gjenerobrer kropp, kraft ogbevegelse. De opplever kraftløshet og bevegelsesbergrensninger. Dette innvirker på avhengigheten til andre ogskaper konflikter til pårørende. Pasientene handterer det kroppslige tapet gjennom mobilisering av familiengjennom å involvere dem. Samtidig blir de selvbeskyttende og utestenger familiesammenhengene. Kampen forlivet håndterer de gjennom galgenhumoren og skriket om hjelp som siste nødrop. Gjenerobringen av kroppen erknyttet til små framskritt, gjennom personalets motivasjon og gjennom drømmen om å utrette noe i livet. Idelstudie III opplever pasientene konflikt mellom nærheten og distanse til pårørende. De kjenner seg utestengt,samtidig som de bekreftes med gaver. Pasientene opplever det konfliktfylt når de sammenligner pårørendesreaksjoner og egen situasjon. De er redd at fellesskapet med pårørende skal opphøre, samtidig må de begrensesamværet. Å ikke kunne kommunisere med pårørende i kroppsnærværet oppleves motsetningsfullt. I delstudieIV formidler sykepleierne kunnskap til intensivstudentene gjennom meningsskapende kunnskapsbevegelser. Deformidler inntrykk fra situasjonen for å skape oversikt, de formidler kunnskap om fenomenene som framtrer ogde formidler hvordan de kan hjelpe kroppens egne prosesser. De vurderer og formidler også pasienteneskroppslige uttrykk og hvordan disse kan forstås og imøtekommes. Sykepleierne er også opptatt å formidlekunnskap for at studentene skal utvikle og få egne erfaringer i kroppen.

    Konklusjon: Gjennom fire delstudier løfter avhandlingen fram kunnskap som står i klar kontrast til dennaturvitenskapelige kunnskapen. Pasientene utsettes for store opplevelsesmessige belastninger i situasjonen somakutt/kritisk syke som setter de i en avmaktssituasjon ved at sykepleierne ikke fanger opp og handterer kroppensegen kunnskap i situasjonen. Pasientene befinner seg ofte i en eksistensiell situasjon som er preget avmarginalitet og eksistensiell væren. Pasientene viser at de har forutsetninger for å mestre situasjonen, menhjelpes lite til slik mestring. Intensivsykepleierne formidler ulikt faglig innhold til studentene for å skapeerfaringer og forståelse i situasjonen. Erfaringskunnskapen fra intensivkonteksten må derfor sees som et viktigkunnskapssupplement til folkehelsearbeidet.

  • 164.
    Fredriksen, Sven-Tore D.
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Ringsberg, Karin C
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Living the situation stress-experiences among intensive care patients.2007Inngår i: Intensive & Critical Care Nursing, ISSN 0964-3397, E-ISSN 1532-4036, Vol. 23, nr 3, s. 124-31Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    The study is about the types of stress that patients in intensive care units experience. Ten reviewed articles selected from Cinahl and Pubmed between 1994 and 2003 constitute the data. The paper is a literature review, and the data is analysed from the phenomenological-hermeneutical point of view. Stress related to the body, room and relationships is discussed. Experiences of stress that are related to the body include bodily stress reactions, deprivation of control, emotions related to technical equipment, procedures and loss of meaning. Stress related to the room highlights the environment and the situation in which the patient finds him/herself. The ethical relations of professionals and separation of patients from their significant others constitute stress related to relationships.

  • 165.
    Fredriksen, Sven-Tore D.
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Svensson, Tommy
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Department of Behavioural Sciences and Learning, Linköping University, Linköping, Sweden .
    The bodily presence of significant others: Intensive care patients' experiences in a situation of critical illness.2010Inngår i: International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, ISSN 1748-2623, E-ISSN 1748-2631, Vol. 5, nr 4Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    This study is about intensive care patients and the bodily presence of significant others. The aim of the study is to inquire and understand the patients experience of the body in relation to their significant others during critical illness. Open, unstructured, in-depth interviews with six former intensive care patients provide the data for the study. The phenomenological-hermeneutical analysis points to a theme among ICU patients' experience of conflict between proximity and distance during the bodily presence of their relations. Patients experience different and conflicting forms of responses to the presence of their significant others. Patients experience significant positive confirmation but also negation through this presence. In the ICU situation, the reactions of significant others appear difficult to deal with, yet the physical presence is significant for establishing a sense of affinity. Patients seek to take some responsibility for themselves as well as for their relatives, and are met with a whole spectrum of reactions. Intensive care patients experience the need to be actively, physically present, which often creates sharp opposition between their personal needs and the needs of their significant others for active participation.

  • 166.
    Fredriksen, Sven-Tore D.
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Talseth, Anne Grethe
    Tromsø University College, 9293, Tromsø, Norway.
    Svensson, Tommy
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Department of Behavioural Sciences and Learning, Linköping University, Linköping, Sweden .
    Body, strength and movement*intensive care patients’ experienceof body2008Inngår i: International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, ISSN 1748-2623, E-ISSN 1748-2631, Vol. 3, s. 77-88Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    This study is about intensive care patients’ experience of strength, body and movement during critical illness in an intensivecare unit. The aim of the study is to inquire and understand the ways the body and its experience appear when thephenomena of strength and movement are altered. The data were collected through in-depth interviews with seven patientsand analysed from a phenomenological-hermeneutical point of view. The findings showed a body that refuses to cooperateand is often marginally able to cope with the situation at all. It showed relational bonding between the patients and healthpersonnel and/or significant others where the patients were overlooked and at the same time dependent on the same persons.They were waving between life and death through dimension of existence, which is contrasted to earlier experiences. Theyshowed feeling responsible for the family through a role in to reduce their fears. At the same time, they are in a continuousstruggle for life in which they balance between vague hope and a situation so challenging that the only thing left is grimhumour. They showed progressing and expectations where the slightest changes in the situation in a positive direction createa hope in them.

  • 167.
    Furenbäck, Ingela
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Utveckling av samverkan: Ett deltagarorienterat aktionsforskningsprojekt inom hälso-och sjukvård2012Doktoravhandling, monografi (Annet vitenskapelig)
    Abstract [sv]

    Syfte: Det övergripande vetenskapliga syftet med denna avhandling att nå en ökad förståelse om samverkansprocesser.

    Ansats och metoder: Studien har bedrivitsgenom deltagarorienterad aktionsforskning inom hälso-och sjukvården i Hässleholm. Aktörer på verksamhetsfältet har strävatefter att utveckla samverkan för att tillsammans kunna utveckla närsjukvård. Forskningen hargenereratkunskap utifrån lokala omständigheteratttjäna som underlag för beslut om att genomföra praktiska förändringar i verksamheten. En kombination av olika metoder har använts för att generera empiriskt material, där den huvudsakliga metoden har varit deltagande observationer med dialog. Därutöver har intervjuer och granskning av dokument använts samt en forskningscirkel, som är en speciellmetod inom deltagarorienterad aktionsforskning. Studien har haft en hermeneutisk ansats och tolkningar har gjorts med stöd av olika teoretiska perspektiv och modeller. Kurt Lewins fältteori har utgjort en övergripande teoretisk ram för studien.

    Resultat: En ökad förståelseom den studerade samverkansprocessen kunde nås genom att beskriva och tolka skeenden som antogs ha påverkat utvecklingen av samverkan. Processen beskrevs både utifrån vertikal och horisontell integrering inom och mellan organisationer. Beskrivningen innefattade komponenter som fanns både inom arbetsprocesser och sociala processer. Den studerade samverkansprocessen delades in i delprocesser där var och en del innehöll en viss typ av aktivitet som genomfördes för att stödja utvecklingen av samverkan. Två olika strategier för utvecklingen av samverkan identifieradesoch illustrerades genom olika modeller: den linjära hierarkiska modellen respektive den dynamiska modellen. Den sistnämnda utveckladesgenom aktionsforskningen.

    Slutsatser: I ett första skede bedrevdeltagarna på fältet samverkan med stöd av den linjära hierarkiska modellen. Denna modell utgör ett tankeschema där samverkan utvecklas i en linjär hierarkisk process. Politiker fattar beslut, chefer planerar och professionella genomför aktiviteterna. Modellen utgår ifrån ett konsensusteoretiskt perspektiv där konflikter betraktas som störande element. Det innebar i detta fallatt aktörer inom olika domäner och organisationer undvek varandras olika föreställningsvärldar varpå samverkansprocessen stötte på hinder i utvecklingen. Aktionsforskningen intervenerade i processen genom arrangera kommunikationsarenor med deltagare från olika domäner och organisationer. Samverkan utvecklades på så sätt utifrån den dynamiska modellen. Denna modell innehåller antaganden om att samverkansprocesser är dynamiska och har sin utgångspunkt i ett konfliktteoretiskt perspektiv där konflikter betraktas som naturliga i processen.

  • 168.
    Føreland, Nina
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Internt pasienthotell, et alternativ til sengepost ved innleggelse i sengepost?2009Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [no]

    Medisinsk utvikling samt krav til kostnadseffektivitet i Norge har bidratt til et stort fokus på hvordan man kan redusere kostnadene, samtidig som man opprettholder/forbedrer kvaliteten på behandlingstilbudet. Pasienthotell omtales som en god driftsform for økt fleksibilitet og kostnadseffektivitet. Det er et tilbud for pasienter som er oppegående og selvhjulpne pasienter som har behov for innleggelse i sykehus. Pasienthotell har en salutogen tilnærming mens sengeposter tradisjonelt har hatt en patogenesetilnærming. Det er lite forskning på om omgjøring av ordinære senger til pasienthotell er kostnadseffektivt, spesielt når hotellsengen er et alternativ til ordinær sengepost.

    Hensikten er å studere hvilke pasienter som er innlagt i ordinære sengeposter, men egner seg for internt pasienthotell.

    Det benyttes tverrsnittsundersøkelse for å samle informasjon. Spørreskjemaet er utarbeidet med fokus på kriterier for å være i pasienthotellet, komplementerende behandling og observasjonsbehov samt medarbeidernes oppfatning om pasienten egner seg for pasienthotell.

     

    Kartleggingen er gjennomført ved Sørlandet sykehus, Kristiansand. Alle innlagte pasienter i ordinære sengeposter og pasienthotell er inkludert i kartleggingen. Pasienter i palliativpost, barselpost og observasjonsposten er ekskludert fra undersøkelsen. Kartleggingen ble gjennomført over en to ukers periode høsten 2007, og omfatter 951 pasientregistreringer. Flere pasienter ble registrert flere dager, noe som var hensikten fordi pasientene ble vurdert ut fra funksjonsnivå.

     

    Resultatet viser at ca 18 % av pasientene som er innlagt i sengepostene fyller kriteriene for pasienthotell. Fordelingen mellom Medisinsk og Kirurgisk klinikk er lik, men det er variasjoner per enhet. En stor andel av pasientene får komplementerende behandling og det er en overvekt i Kirurgisk klinikk. En stor andel av pasientene som fyller kriteriene har behov for spesielle observasjoner. Undersøkelsen viser en variasjon mellom pasientene som fyller kriteriene og medarbeidernes vurdering av hvilke pasienter som egner seg pasienthotellet. Det er liten variasjon mellom det faktiske resultat og medarbeidernes oppfatning av andel pasienter som fyller kriteriene når det er korrigert for komplementerende behandling og behov for spesielle observasjoner.

    På bakgrunn av resultatene er det grunnlag for å overføre flere pasienter fra sengepost til Pasienthotell. Det er kostnadseffektivt, og vil trolig ikke svekke kvaliteten.

  • 169.
    Garver, Else
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Gåture som sundhedsfremmende aktivitet hos ældre.: Ældre menneskers oplevelse af at have gennemført et otte-ugers interventions gå-tur projekt.2005Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [no]

    Denne afhandlings formål er: At beskrive hvilke oplevelser ældre menneskers har haft ved athave deltaget i og gennemført et otte ugers interventions gå-tur projekt. Den viden og forståelse, der er kommet ud af dette pilotstudie, har været meget brugbar i planlægningen af gåture for ældre, der ellers ikke ville komme ud at gå. Der er brugt en kvalitativ metode. Populationen er de 11 projektdeltagere, der gennem- førtede otte ugers interventionsperiode. Der er gennemført temaguidede interviews som er udskrevet i fuld længde og analyseret efter en kvalitativ tematisk analyse inspireret af Giorgis retningslinier og af Husserls filosofi. Ifølge deltagernes beskrivelse har gå-tur interventionen givet dem en følelse af at gøre noget godt for sig selv. Herudover oplevede de en gradvis øget mestringsevne, bedre fysisk form, mere energi, bedre humør, oplevelsen af fællesskab samt bedre kendskab til omgivelser og natur. Projektet rummer følgende en ny dimension: Mennesker, der ellers ikke ville kommeud at gå, gør det nu, fordi de oplever støtte - enten ved at gå alene og opleve "forpligtelsen" til at få gået eller helt konkret ved at gå sammen med en gå-tur ven og herved føle tryghed. At tilbyde gåture til ældre, der ellers ikke ville komme ud at gå, ser ud til at være hen-sigtsmæssigt set i et folkesundhedsmæssigt perspektiv idet disse ældre herved formodes at få flere leveår med godt helbred.

  • 170.
    Gaudernack, Lise C
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Keisersnittønske hos andregangsfødende: utløsende faktorer og effekten av kjent jordmor2012Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [no]

    Målsetning:De sentrale problemstillingene oppsummeres gjennom følgende spørsmål: hvor mange andregangsfødende med keisersnittønske endret seg til å ønske vaginal fødsel ved tilbud om aten jordmor de blir kjent meder med på fødselen?Hvordan gikk fødselen i kjent jordmorgruppen?Hvordan var forekomsten av fødselskomplikasjoner ved første fødsel i hele gruppen sammenlignet med normalbefolkningen?Var det forskjeller mellom kjent jordmorgruppen og gruppen som holdt fast ved keisersnittønsketm.h.t. komplikasjoner ved første fødsel, mors alder, diagnoser hos mor eller barn og antall ultralydundersøkelser?

    Metode:En kvantitativ studie som ved gjennomgang av pasientjournaler fra 2006-2010 på Rikshospitalet fantalle andregangsfødende med et barn i hodeleie som ønsket keisersnitt og fikk tilbud om kjent jordmor. Statistikk fra Medisinsk fødselsregister, fra fødeavdelingens databaserog data fra journaler ble benyttetfor å undersøke forekomsten av fødselskomplikasjoner.

    Hovedresultat: 129 andregangsfødende med keisersnittønske fikk tilbud om kjent jordmor, 48 ble med i kjent jordmor gruppen og planla vaginal fødsel. Av disse fødte 81,2% vaginalt. De 129 kvinnene hadde opplevd signifikant mer komplikasjonerenn landsgjennomsnittet ved sin første fødsel. Iinnleding og diskusjon ble det lagt vekt på de helsemessige konsekvenser av den økende forekomsten av keisernitt, både planlagte og akutte. Kvinnene i keisersnittgruppen hadde fire ganger så ofte et helseproblem oppstått før svangerskap nummer to og de hadde signifikant oftere opplevd fødselsangst allerede i første svangerskap.

    Konklusjon: Den sterke økningen i keisersnitt over store deler av verden fører til at det skapes flere helseproblemer enn det løses. Populasjoners og individers helse blir negativt påvirket både mentalt og fysisk, på kort og lang sikt.Helsekonsekvensene diskuteresbåde på individ og gruppeplan i lys av begrepene health locus of control, sense of coherence, mestring, empowerment og folkehelse.Det er av avgjørende betydning å perfeksjonere fødselshjelpen ved vaginale fødsler og å forebygge negative fødselsopplevelser. Tiltak som ”kjent jordmor” hjelper kvinner medkeisersnittønsketil å ville føde vaginalt er viktige bidrag i denne sammenhengen

  • 171.
    Gausdal, Margit
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Depresjon blandt hjemmeboende eldre som utredes for demens i Norge2011Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [no]

    Bakgrunn Depresjon og demens er blant de to hyppigst forekommende psykiatriske sykdommene blant eldre globalt sett. Depresjon opptrer ofte sammen med demens. Sykdomene er underdiagnostisert. Pårørende kan oppleve stor belastning av å være omsorgsperson.

    Hensikt Studiens hensikt er a) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos hjemmeboende personer som utredes for demens og ulike demografiske variabler som kjønn, sivilstand, alder, kognitiv funksjon og hjelpetilbud før og etter demensutredning, og b) å undersøke om det finnes en sammenheng mellom depresjon hos personer med mistanke demens og pårørendes belastning som omsorgsgiver.

    Metode Studien baserer seg på informasjon fra klinisk praksis om pasienter utredet for demens av demensteam i 33 kommuner i Norge i løpet av ett år (n=474). Anonymisert informasjon om pasientene og pårørende ble innhentet. Kun pasienter hvor en depresjonsvurdering ble gjennomført i demensutredningen ble inkludert (n=165).

    Resultat Depresjonsvurdering gjøres i 34.8 % av demensutredningene, og 46.1 % av de undersøkte har symtomer på depresjon (n=74). Pasientene med depresjon skiller seg ikke fra pasientene uten depresjon med hensyn til kjønn, alder, sivilstatus og kognitiv funksjon. Det er ingen sammenheng mellom forekomst av depresjon og det hjelpetilbudet som ytes av det kommunale tjenesteapparat. Det er imidlertid en sammenheng mellom depresjon ved mistanke om demens og belastning hos pårørende (r=0.44). Det er 31.6 % av de deprimerte pasientene som har en alvorlig grad av depresjon og deres pårørende oppgir at de har lett/moderat til alvorlig grad av belastning (n=24).

    Konklusjon Halvparten av pasientene har symptomer på depresjon. Pasientene med sympomer på depresjon skiller seg ikke ut fra de øvrige pasientene uten depresjon. Det finnes en sammenheng mellom depresjon hos pasientene og belastning hos pårørende.Depresjonsvurdering bør vektlegges mer av de som driver demensutredning i kommunene.

  • 172.
    Gees, Lis
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Naturens betydning for ældres velvære2005Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [da]

    Demografisk udvikling peger i retning af en signifikant øgning i antallet af ældre og gamle mennesker. Dette skaber ifølge WHO en udfordring for regeringerne for at opstille en politik, der øger menneskers mulighed for at forblive aktive op i alderdommen. Opfattelsen er, at der bør være mere vægt på sundhedsfremme. Dette er en kvalitativ studie af, hvilken betydning naturen har for ældre (60+) menneskers oplevelse af velvære, og hvilket nærmiljø de foretrækker. Ved analyse af 12 semi-strukturerede interviews, viser fund, at naturens værdi er meget høj blandt informanterne, og at naturoplevelser medvirker til deres følelse af velvære. De opfatter deres nærmiljø som en del af naturen, og de foretrækker især deres have og terrasse. Et nyt fund i denne studie er, at informanterne specielt understreger lysets betydning for deres velvære. Perspektivet i studien er, at det bør overvejes at udnytte natur som en ressource i sundhedspolitik.

  • 173. Gibson, Joseph
    et al.
    Ask Larsen, Flemming
    Out of the Comfort Zone2009Rapport (Annet (populærvitenskap, debatt, mm))
  • 174.
    Gjengedal Knudsen, Åse
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Foreldrekraft – en kvalitativ intervjuundersøkelse av foreldre til barn med Downs syndrom, multifunksjonshemning og autisme om deres opplevelser i møte med helse- og sosialkontorene og helsestasjonene2007Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [no]

    Hensikten var og få kunnskap om hvordan foreldre til barn med Downs syndrom, multifunksjonshemming og autisme opplevde møte med og oppfølgingen fra helse- og sosialkontorene og helsestasjonene. Hvordan opplevde foreldre den innsats de selv måtte gjøre for å få de rettigheter de hadde krav på og opplevelse av om foreldre fikk den hjelp som var barnets behov. Studien ble utført i en middels stor by i Vest Norge.

    Metode: I studien ble metoden Grounded theory anvendt. Det ble gjort en kvalitativ intervjuundersøkelse med 14 foreldre. Intervjuformen var semistrukturell. Informasjon om undersøkelsen ble sendt ut via kontaktpersoner fra helsestasjoner og helse- og sosialkontor i kommunen. Intervjuene ble foretatt hjemme hos foreldrene eller på en helsestasjon i kommunen.

    Resultater: Funn viste at mange foreldreopplevelser innebar hvordan fagfolk påvirket deres mestringsevne, omsorg, oppfølging, stell og pleie, positivt og negativt alt etter hvordan fagfolk involverte seg i arbeidet med å yte hjelp eller ikke til familiene. Studiens kjernekategori ble Foreldrekraft. Det framkom fem hovedkategorier: Barnets hjelpeløshet, Foreldres resurser og mestringsevne, Fagfolks involvering, Politisk styring og Nettverk. Positiv hjelp og holding fra fagpersoner støttet og hjalp foreldrene, mens negative holdninger og/eller manglende handlinger svekket foreldrekraften. Politisk styring hadde innvirkning på hvordan fagfolk handlet. Venner og nettverk var og faktorer som påvirket foreldrekraften til en viss gad.

    Konklusjon: Fagfolk ved helse- og sosialkontorer og helsestasjoner innvirker positivt og negativ på foreldrekraften. Foreldre opplevde at de måtte lete etter svar, kjempe for sine rettigheter og be om hjelp. Foreldrekraften var det kontinuerlige i arbeidet med barna. Funn ved studien viste at det kan være behov for kompetansehevingsplaner for fagpersonell i arbeidet med disse barna og deres familier. Dessuten få til gode ordninger for brukermedvirkning

  • 175.
    Gjøra, Linda
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Svart på hvitt - Norske avisers fremstilling av personer med demens2011Independent thesis Advanced level (degree of Master (One Year))Oppgave
    Abstract [no]

    Bakgrunn: Demens er en sykdom som vil berøre mange av oss i løpet av livet. Det er naturlig at vår reaksjon på en sykdom vil preges av den kunnskapen vi har om sykdommen fra tidligere. Mange vil oppsøke mer kunnskap om den aktuelle sykdommen og massemedia er da en av de kildene som benyttes for innhenting av informasjon. I Norden er avisene et av de viktige mediene som skaper og sprer kunnskap som sendes ut til allmennheten.

     

    Hensikten med studien er å få dypere kunnskap om hvordan personer med demens fremstilles i de norske avisene.

     

    Metode: Modifisert grounded theory har blitt benyttet til å analysere norske avisartikler fra 2010. 

     

    Resultat: Personer med demens fremstiller i avisene som en homogen gruppe.

     

    Konklusjon: Fremstillingen i avisene bidrar til at personer med demens fremstår som stereotype og stigma relatert til demens kan opprettholdes. Personer med demens bør i større grad bli presentert med sine individuelle forskjeller og i ulike faser av demenssykdommen om man skal oppnå et mer demensvennlig samfunn.

  • 176.
    Gram, Kristine
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Skolehelsetjenestens arbeid med kosthold og fysisk aktivitet for å forebygge overvekt hos barn og unge2010Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [no]

    Overvekt er et voksende folkehelseproblem blant barn og unge. Andelen overvektige barn utgjør mellom 15-20% av barnepopulasjonen i de nordiske landene. Fysisk aktivitet og kosthold er viktige innsatsområder for å snu denne trenden. Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å arbeide med dette inn i skolen. Mangel på tid og tilgjengelighet har vist seg å være den viktigste barrieren for å samarbeide med skolene om helsefremmende aktiviteter. Hensikten med dette studiet har vært å undersøke hvordan helsesøster i skolehelsetjenesten i Oslo opplever sin rolle, sine muligheter og begrensninger for å forebygge overvekt gjennom å fremme fysisk aktivitet og et sunt kosthold for barn og unge. Studien bygger på teori om helsefremmende arbeid, empowerment, salutogenese og samarbeid. Det er gjennomført kvalitative intervju med ni skolehelsesøstere i ulike bydeler i Oslo kommune. Materialet er analysert ved hjelp av Graneheims innholdsanalyse. Resultatene viser at opplevelsen av egen rolle samsvarte med opplevelsen av problemet på egen skole, og at dette hang sammen med sosiodemografiske faktorer. Det var ulik praksis på om dette arbeidet ble prioritert i de ulike bydelene. En årsplan med felles mål og innsatsområder var viktig for å sette disse tiltakene på dagsorden for den enkelte helsesøster. Mangel på tid var den viktigste årsaken til at dette arbeidet ble prioritert bort til fordel for andre oppgaver som er bedre spesifisert i ”Anbefalt program for skolehelsetjenesten 5-20 år”. Tverrfaglighet, spesielt med fysioterapeut fremsto som viktig fordi det å kunne dele på oppgaver ut fra kompetanse styrket kvaliteten i arbeidet, og fordi man hadde mulighet til å fordele oppgaver og derfor fikk tid til mer. Et godt samarbeid med skolens ledelse og forankring i skolen blant annet ved god tilgjengelighet av helsetjenesten og felles årsplanlegging var nødvendig for å kunne jobbe med tiltak på systemnivå. Vekt ble opplevd som et sensitivt tema, og flere av informantene i denne undersøkelsen hadde vanskelig med å finne en innfallsvinkel for de overvektige elevene. Nye nasjonale retningslinjer for vekt og høyde kan eliminere dette problemet i tillegg til å sikre viktige epidemiologiske data.

  • 177.
    Gran Bruun, Anne-Marie
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Grell Ulrik, Anne-Marie
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Udviskede professionsgrænseri: interprofessionelt samarbejde mellem læger og sygeplejersker inden for klinisk anæstes2008Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [da]

    Studiet har haft til formål at undersøge, hvorledes to fagprofessioners rolleopfattelse påvirker deres arbejde og indbyrdes relation inden for klinisk anæstesi. Der er valgt et kvalitativt afsæt med et salutogenetisk perspektiv med hovedvægt på at skabe et billede af forventningerne til den gode fagprofessionelle og det gode samarbejde. Samtidig afdækkes forskellige potentielle konfliktfelter. Rolleopfattelsen fremstår som et handlingsideal, der har fælles træk uafhængigt af professionsbaggrund. Der synes at være god overensstemmelsen mellem professionernes forventninger til rolle og mandat. Dette kan danne basis for et godt samarbejde, men samtidig skabe grobund for konflikter. Der afdækkes en anerkendelse af værdien af begge fagprofessioners spidskompetencer i mødet med patienten. Typen af samspil mellem professionerne er afhængig af opgavernes karakter samt deltagernes personlighed og erfaringer. Overføring af opgaver til den anden profession kan opfattes som en provokation mod professionernes integritet. Hierarki og revirbeskyttelse synes at kunne give anledning til en vis rigiditet i arbejdets organisering. Viden og færdigheder udveksles på tværs af professionerne. Dette islæt af empowerment synes at resultere i en unik kollegialitet og binding. Ingen af de fagprofessionelle ønsker at arbejde i en monofaglig kontekst. Men den udtalte overlapning kan give anledning til mellemmenneskelige udfordringer i forhold til både at give hinanden rum samtidig med, at man kræver plads til egne kompetencer og værdier.

  • 178.
    Granath, Aina B.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Department of Antenatal Care, Southern Bohuslän County, Sweden.
    Pain from the pelvic area in relation to pregnancy: Prevention and explanation - two different approaches2007Licentiatavhandling, med artikler (Annet vitenskapelig)
    Abstract [en]

    From a public health perspective pain from low back and/or pelvis was studied in relation to pregnancy. Two interventions, water gymnastics or Friskis and Svettis ́ gymnastics for pregnant women, were evaluated regarding effects on symptoms and need for sick leave due to low back or pelvic pain. In an intervention study with 390 randomised women, 266 participated in physical activity during 60 minutes once a week during just about half their pregnancies. No one was sick-listed due to low back pain in the water gymnastic group compared to 6 women in the land-based exercise group (p=0.03). Some doubts may be raised regarding recommendations to pregnant women with a history of low back pain to participate in gymnastics. On the contrary, water gymnastics seems to be beneficial regarding low back pain. Methods to prevent pelvic pain in relation to pregnancy are not known. Furthermore, a possible relation between longstanding pelvic pain after pregnancy was investigated. Such a relation has never been described before. Fifteen subjects, women with defined posterior pelvic pain during and after pregnancy and as many controls without anamnesis of such pain were tested for lactose intolerance, using the BH2-test. A correlation was found, p=0.05 but results need to be confirmed in larger studies. The possible link towards explaining such a relation goes through the fact that lactose intolerance and “irritable bowel syndrome”, IBS, often overlap and lactose intolerance test is recommended to be included in investigation of IBS. Can low back/pelvic pain in relation to pregnancy sometimes be correlated to lactose intolerance?

  • 179.
    Granath, Aina B.
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Department of Antenatal Care, Southern Bohuslän County, Sweden.
    Hellgren, Margareta
    Department of Antenatal Care, Southern Bohuslän County, Sweden .
    Gunnarsson, Ronny K.
    Department of Primary Health Care, Göteborg University, Sweden, and Research and Development Unit, Primary Health Care, Southern Älvsborg County, Sweden.
    Lactose intolerance and long-standing pelvic pain after pregnancystudy.: a case control2007Inngår i: Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, ISSN 0001-6349, E-ISSN 1600-0412, Vol. 86, nr 10, s. 1273-1276Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    Background.Long-standing pelvic pain during pregnancy and after delivery (PPP) is common. Its causes are not fullyunderstood. A scientifically, undocumented, clinical observation is PPP patients often reporting unspecific abdominal painand adverse reactions to milk. The main objective in this pilot study was to investigate if lactose intolerance, celiac diseaseor allergic propensity are risk factors for developing pelvic pain after delivery.Methods.A matched, case control study,where consecutive patients consulting a registered physiotherapist specialised in treating women with postpartum pelvicpain were compared to matched controls.Results.Lactose intolerance was found in 10 of 15 patients, and in 3 of 15matched, healthy controls (p0.05). No difference was seen between groups in the prevalence of celiac disease or allergicpropensity.Conclusion.This study suggests that lactose intolerance might be a possible risk factor for pelvic pain afterdelivery.

  • 180.
    Granath, Aina B.
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Research and Development Unit, Primary Health Care in Southern Bohuslän County, Krokslätts vårdcentral, Mölndal, Sweden.
    Hellgren, Margareta S.E.
    Department of Antenatal Care, Primary Health Care in Southern Bohuslän County, and Department of Obsterics and Gynecology, Göteborg University, Sweden..
    Gunnarsson, Ronny K.
    Research and Development Unit in Southern Älvsborg County, Primary Health Care, Borås, Sweden.
    Water aerobics reduces sick leave due to low back pain during pregnancy.2006Inngår i: Journal of Obstetric, Gynecologic and Neonatal Nursing, ISSN 0884-2175, E-ISSN 1552-6909, Vol. 35, nr 4, s. 465-471Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    OBJECTIVE:

    To compare the effect of a land-based, physical exercise program versus water aerobics on low back or pelvic pain and sick leave during pregnancy.

    DESIGN:

    Randomized controlled clinical trial.

    SETTING:

    Three antenatal care centers.

    PARTICIPANTS:

    390 healthy pregnant women.

    INTERVENTIONS:

    A land-based physical exercise program or water aerobic once a week during pregnancy.

    MAIN OUTCOME MEASURES:

    Sick leave, pregnancy-related low back pain or pregnancy-related pelvic girdle pain, or both.

    RESULTS:

    Water aerobics diminished pregnancy-related low back pain (p=.04) and sick leave due to pregnancy-related low back pain (p=.03) more than a land-based physical exercise program.

    CONCLUSIONS:

    Water aerobics can be recommended for the treatment of low back pain during pregnancy. The benefits of a land-based physical exercise program are questionable and further evaluation is needed.

  • 181.
    Granerud, Arild
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Social integration for people with mental health problems: Experiences, perspectives and practical changes2008Doktoravhandling, med artikler (Annet vitenskapelig)
    Abstract [no]

    Bakgrunn: En viktig ideologisk motivasjon for overgang fra institusjonalisert til desentralisert psykisk helsearbeid er målet om sosial integrering. Moderne lokalbasert psykisk helsearbeid anser sosial integrering som avgjørende for å bedre menneskers psykisk helse. Men rapporter viser at mennesker med psykiske problemer ikke har oppnådd tilfredsstillende sosial integrering.Mål: Det overordnede målet for studien var å oppnå en dypere forståelse av fenomenet sosial integrering for mennesker med psykiske problemer i lokalsamfunnet. Et tilleggsmål var å utvikle helse- og sosialarbeideres innsikt i fenomenet med bruk av handlingsorientert forskningssamarbeid. De spesifikke forskningsspørsmålene var: Hvordan har mennesker med psykiske problemer påvirket deres nabolag etter reetablering i lokalsamfunnet? Hvordan erfarte mennesker med psykiske problemer sosial integrering i lokalsamfunnet? Hvordan kan kunnskap om sosial integrering fremme praksisforandringer for psykisk helsearbeidere?Metode: Denne studien, som omfatter fire artikler, har et hermenautisk design. Metodene for datainnsamling var kvalitative intervjuer med 19 naboer til fellesboliger for mennesker med psykiske problemer (Art. I), og fokusgruppeintervjuer, i to separate studier, med mennesker med psykiske problemer. En studie med 12 informanter i 3 fokusgrupper (Art. II) og en studie med 17 informanter i 3 flersteg-fokusgrupper (Art. III), totalt 14 fokusgruppeintervjuer. Art. IV brukte funnene fra Art. I-III i et handlingsorientert forskningssamarbeid. Det var to former for kunnskapsutvikling i forskningsprosessen: Dialogbasert undervisning, som skulle fremme praktisk og taus kunnskap, samt fokusgruppeintervjuer. 22 helse- og sosialarbeidere deltok i 2 flersteg-fokusgrupper, totalt 6 fokusgruppeintervjuer (Art. IV). Datamateriale ble analysert med Grounded Theory og kvalitativ innholdsanalyse.Funn: Naboer til fellesbolig for mennesker med psykiske problemer beskriver i den første studien opplevelser som gav usikkerhet, skremmende adferd og problemer med å få kontakt med menneskene som hadde alvorlige psykiske problemer. Dette ledet til økt usikkerhet og frykt. Nabolaget reagerte med eksklusjon og segregering. De to neste studiene hadde et brukerperspektiv, og viste at informantene opplevde skam og frykt for eksklusjon som en følge av manglende akseptasjon og tap av autonomi i møte med mennesker. Integritet var en nødvendig forutsetning for å bli møtt som likverdig. Mangel på arbeid eller annen meningsfull dagaktivitet, samt lav inntekt, bidro til en følelse av verdiløshet og ensomhet. De som hadde et arbeid eller var aktiv deltager i klubbvirksomhet fikk et sosialt felleskap som gjorde at de kjente seg sosialt integrerte. I siste studie gav handlingsorientert forskningssamarbeid medforskerne økt profesjonell kunnskap og bevissthet, samt potensiale for å forbedre praksis. Systematisk refleksjon på praksis leder til en økt bevissthet for egne holdninger og interveneringsmetoder, sosiale betingelser og lokalsamfunnets holdninger til økt sosial integrasjon for mennesker med psykiske problemer. Økt kunnskapsdannelse i praksis kan bidra til forebyggende helsearbeid som sosial integrering.Konklusjon: Både mennesker med psykiske problemer og deres nabolag erfarte vanskeligheter med integrering. For at mennesker med alvorlige psykiske problemer skal erfare sosial integrering må de ha tilstrekkelig sosial kompetanse. Det må arbeides for at mennesker med psykiske problemer opplever tilhørighet i lokalsamfunnet, noe som kan sette dem i stand til å utvikle nettverk, og få til sosial integrering i planlegging og utvikling av dagaktiviteter og arbeid, og på den måten fremme sosial integrering. Nabolag bør i hvert fall ha generell informasjon når det etableres fellesboliger. Handlings- orientert forskningssamarbeid kan være gunstig i kommunehelsetjenesten. En forutsetning for et best mulig resultat er at hele team blir involvert og deltar i kunnskapsskapningen i praksis. Blir enhetene som deltar for store, blir det ikke noe eierforhold til forskningssamarbeidet. Flersteg-fokusgruppeintervju viste seg å være en god metode for kunnskapsutvikling, og metoden burde utvikles videre.Nøkkelord: Psykisk helsearbeid i kommunehelsetjenesten, sosial integrering, sosialt nettverk, handlingsorientert forskningssamarbeid, kvalitativ metode

  • 182.
    Granerud, Arild
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Severinsson, Elisabeth
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Knowledge about social networks and integration: a co-operative research project.2007Inngår i: Journal of Advanced Nursing, ISSN 0309-2402, E-ISSN 1365-2648, Vol. 58, nr 4, s. 348-57Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    AIM: This paper is a report of a study investigating how knowledge of social network and integration influenced mental health professionals' understanding and practice.

    BACKGROUND: Community mental health work focuses on people suffering from mental health problems as well as the consequences for the person involved and their family or network. There is a need to expand community mental health workers' knowledge about social networks and their functions.

    METHOD: A qualitative study using a co-operative research approach was used to develop participants' knowledge of social network and social integration theory. Action research has the potential to facilitate changes in the field. Data were collected using focus groups. Qualitative content analysis was employed to develop the theme and categories. The data were collected in 2004-2005.

    FINDINGS: The main theme identified was the potential of experiential knowledge-based competence, which was characterized by the following categories: (1) increased knowledge, (2) awareness of social interactions, (3) cross-disciplinary professionalism and (4) potential for changes in practice. Participants' knowledge and awareness of the potential of social integration as a tool for social network interventions were considerably strengthened. However, this knowledge needs to be implemented in practice.

    CONCLUSION: Co-operative research is an approach that can be beneficial in the public sector. To achieve the best possible results, the whole team must be involved and play an active part in all areas of the research project. If the groups involved are too large, participants' level of engagement may suffer.

  • 183.
    Granerud, Arild
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Severinsson, Elisabeth
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Preserving integrity: experiences of people with mental health problems living in their own home in a new neighbourhood.2003Inngår i: Nursing Ethics, ISSN 0969-7330, E-ISSN 1477-0989, Vol. 10, nr 6, s. 602-13Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    For patients with mental health problems, de-institutionalization has meant a shift from institutional care to living in the community. However, several studies show that problems of stigmatization, loneliness and negative attitudes devalue the dignity and autonomy of these patients. The aim of this study was to gain a deeper understanding of how people with mental health problems experience living in an apartment of their own. The data collection method was focus group interviews. The constant comparative method revealed the main category 'preserving integrity'. The subcategories were: the need for control over information, similar relationships with both friends and neighbours (symmetrical contact), and 'My home is my castle'. Participants who lived in a group home had little or no contact with their neighbours. The participants experienced lack of acceptance and loss of autonomy when meeting people. Integrity was a necessary condition in order for them to become equal citizens, experience autonomy and dignity, and have the opportunity to develop social contacts.

  • 184.
    Granerud, Arild
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Severinsson, Elisabeth
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    The new neighbor: experiences of living next door to people suffering from long-term mental illness.2003Inngår i: International Journal of Mental Health Nursing, ISSN 1445-8330, E-ISSN 1447-0349, Vol. 12, nr 1, s. 3-10Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    The transition from hospital to community care for people with long-term mental illness is of growing concern. The aim of the present study was to illuminate if and how people with long-term mental illness have affected their neighbourhood after re-establishing themselves in apartments of their own. Nineteen neighbours of group homes for people with long-term mental illness, in seven different communities in eastern Norway, have been interviewed. The grounded theory procedures as well as the constant comparative method were employed to analyse the findings. From the data, one main category was identified: the need for information.

  • 185.
    Granerud, Arild
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Severinsson, Elisabeth
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    The struggle for social integration in the community--the experiences of people with mental health problems.2006Inngår i: Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing, ISSN 1351-0126, E-ISSN 1365-2850, Vol. 13, nr 3, s. 288-93Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert)
    Abstract [en]

    The goal of social integration is part of the ideological motivation behind the transition from institutionalized to decentralized psychiatry. Modern community mental health care considers social integration as vital for improving mental health. However, reports suggest that efforts to socially integrate people who suffer from mental health problems have not been as successful as anticipated. The aim of this study was to explore how people with mental health problems experience their ability to integrate socially into a community in central Norway. Three multistage focus groups, consisting of 17 people with mental health problems, were set up in two counties of different sizes. In this explorative study, data were analysed using a qualitative content analysis method. The participants experienced shame and fear of exclusion in their struggle to become integrated in the community. They had a sense of loneliness, had to struggle for equality and experienced being neglected. The days passed very slowly and they reported a lack of financial resources. They wanted to work or take part in other daytime activities and sought reciprocal relationships. In conclusion, those working in community mental health care need to ensure that people suffering from mental health problems experience a sense of belonging in the community, thus enabling them to develop a network and achieve social integration.

  • 186.
    Grimsrud, Elisabeth
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Fødselsopplevelser – hva synes å bidra til at de blir en negativ erfaring?2014Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [no]

    Hensikt: Å belyse hvilke aspekter kvinner selv trekker fram når de beskriver sin fødselsopplevelse som negativ.

    Metode: Kvalitativ tematisk analyse er anvendt for å analysere fritekstkommentarer fra 103 kvinner som har vurdert sin fødselsopplevelse som negativ, i den norske kohorten av Bidens-studien.

    Hovedresultater: Tre hovedtemaer trer fram i resultatene: ”Komplikasjoner hos mor, barn eller begge”, ”Å ikke føle seg sett og hørt” og ”Opplevelse av smerte og tap av kontroll”. Funnene viser at majoritetenav kvinnene hadde opplevd uventede og dramatiske komplikasjoner. Mange hadde følt seg ignorert, dårlig behandlet og ikke inkludert i avgjørelser. Et mindretall opplevde at den negative fødselsopplevelsen hovedsaklig skyldtes smerte og/eller tap av kontroll.

    Konklusjon: Kvinnenes beskrivelser viser at de ikke forventet å oppleve det de gjorde i fødsel, det være seg komplikasjoner eller mangelfull ivaretakelse. Enkelte opplevde situasjoner som må betraktes som overgrep i form av forsømmelse, verbale overtrampog uhøflig opptredenfra omsorgsgivernes side. I denne studien kommer det fram at omsorgsgiveres holdninger og væremåte er vesentlig for en positiv fødselsopplevelse. Den informasjonen som komfram gjennom funnene kan brukes av jordmødre for på best mulig måte å forebygge negative fødselsopplevelser.

  • 187.
    Griskonis, Sigitas
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Patients' perceived satisfaction with hospital services2006Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [en]

    ackground. There are a number studies related to patients’ satisfaction with health care. Since the Baltic States regained independence in 1990, a reform of the health care system took place in which a serious consideration is paid to health care quality. Patients' views are becoming increasingly important in the current health system. They provide information on effectiveness of healthcare and how it may be improved.The main objective of this study was to investigate inpatients experiences with the care and treatment given in Klaipeda hospitals in order to improve the quality of care and patients’ satisfaction. Material and methods. A cross-sectional survey with questionnaires was made. The subjects of the investigation were patients (from 18 years old), hospitalized in internal and surgery departments in different Klaipeda city hospitals. The survey questions were divided into sections that broadly followed the patient's experience in the hospital. The analyses included descriptive statistics, interrelationship analysis between the different characteristics, and multiple logistic regression to estimate Odds for each of the independent variables in the model.Results. The study shows that 60-80 % of the respondents were satisfied with different parts and aspects of health care services. Satisfaction with getting enough time for discussion with the doctor was higher for younger, male and employed patients. Those from the city needed more understandable explanation from doctor about health condition or treatment plan. Doctors listened more to male patients compare to female. Those results were statistically significant. Conclusions. Majority of the patients were satisfied with hospitalization order in Klaipeda hospitals. Better physician communication skills can improve patient satisfaction and clinical outcomes. Physicians could more effectively facilitate patient involvement by more frequently using partnership-building and supportive communication. Hospital cleanliness is quite important factor to overall satisfaction with hospital care. Waiting time is a significant component of patient satisfaction and depends from patients’ characteristics and their behavior. Different aspects of reception can influence patients’ satisfaction and must be considered. Information about continuity of the treatment were needed more for patients with an increased need for follow up, younger and living alone patients. It is important to provide the setting customers expect and create an environment that meets or exceeds customer needs for safety, security, support, competence, physical comfort, and psychological comfort.

  • 188.
    Grytli, Ingvil
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Helsetjenesten, Molde kommune, N - 6413 Molde, Norge.
    Ansattes syn på friluftsliv i barnehagen: En kvalitativ studie2013Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [no]

    Hensikt Studiens hensikt er å få kunnskap om hvilke holdninger, meninger og verdier ansatte i norske barnehager har om bruk av fri natur til lek og aktivitet. Vi undersøkte også deres meninger om barnehagens rolle, samt fremmende og hemmende faktorer forbruk av natur til lek og aktivitet i barnehagen.

    Metode Tjueen barnehageansatte fra fire kommuner i Midt-Norge deltok på seks fokusgruppe-intervju.Informantene kom både fra barnehager som signaliserte et spesielt fokus på friluftsliv gjennom navnet på barnehagen eller på sin hjemmeside, og barnehager uten et slikt spesielt fokus. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt til analyseav datamaterialet.

    Resultat Tre kategorier ble identifisert: (i) Naturen som arena for fysisk og psykososial utvikling og læring,(ii) Barnehagen som formidler av friluftsliv og gode naturopplevelserog (iii)Faktorer som påvirker bruk av natur. Påvirkningsfaktorer ble identifisert både internt i den enkelte barnehage, iforhold utenfor barnehagen, og fra sentrale myndigheter

    Konklusjon Natur kan være en god arena for læring, helhetlig utvikling og helse for barn i barnehagen. I tillegg kan bruk av natur også bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Hvis barnehagene skal kunne legge til rette for jevnlig aktivitet og lek i natur, må flere interne og eksterne faktorer tas i betraktning.

  • 189. Grøholt, Else Karin
    et al.
    Lyshol, Heidi
    Helleve, Arnfinn
    Alver, Kari
    Hagle, Marie
    Rusås-Heyerdahl, Nora
    Indicators for health inequality in the Nordic countries2019Rapport (Annet vitenskapelig)
    Abstract [en]

    Social inequalities in health in the Nordic countries persist and may even be growing. Our new report identifies a list of indicators that can be used to monitor and compare trends in health inequality in and between the Nordic countries.

    Social inequalities apply to almost all diseases, injuries and ailments. It is therefore important for the authorities to monitor social inequalities. Indicators are vital both to set a baseline for work alleviating inequalities and to formulate policies that will improve public health for all groups

  • 190.
    Grønning Stølen, Svanhild Bjørg
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Inntakav vanlig brusog lettbrus og insidens av diabetes type 2 blant adventister i Nord-Amerika2014Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [no]

    Bakgrunn: Diabetes er globalt økende, og et voksende folkehelseproblem. Hovedårsakene er den raske økningen av fedme, fysisk inaktivitet og et økende antall eldre. Samtidig med økt inntakav sukker og kunstige søtningsstoffer, brus og lettbrus, har fedme og diabetestilfeller også økt. Hensikten med denne studien var å undersøke om det er en sammenheng mellom inntak av brus og lettbrus og insidensav diabetes type 2.

    Metode: Data ble samlet fra Adventist Health Study-2, en prospektiv kohortstudie. Data benyttet varbasert på et spørreskjema ved studiestart, og et oppfølgingsskjema, Hospital History Form(HHF-3). HHF-3 ble benyttetopptil 6 år senere med spørsmål om en evt. diabetesdiagnose, og tidspunkt for diagnosen. Deltakere med diabetes ved studiestart ble ekskludert. Antall deltakere i diabetesstudien var 45777. Nye diabetestilfeller under studien var 1277. Analysene ble gjort både med og uten kroppsmasseindeks (KMI). Det ble benyttet komplementær log-log-Cox analyse for å beregne hazard ratioer (HR) og tilhørende 95 % konfidensintervaller.

    Resultater: I multivariate analyser justert for demografiske variabler, KMI, type kosthold, fysisk aktivitet, inntak av fiberog magnesium, var inntak av≥1 boks ( = 355 ml) lettbrus daglig assosiert med insidens av diabetes type 2(HR=1,46, 95% CI, 1,19-1,78),p(trend)< 0,0001. Inntak av ≥ 1 boksvanlig brusdagligvar ikke forbundet med økt risiko for diabetes, (HR=1,20, 95 %Cl 0,95-1,50). Sammenhengene ble styrketog statistisk signifikant for begge typer brus når det ikke blejustert for KMI. Andre risikofaktorer for utvikling av diabetes var alder, mannlig kjønn, ikke-hvit etnisitet, og KMI. Et høyt magnesiuminntak, et høytfiberinntak, høyere utdanningog et vegetarisk kostholdvar beskyttende mot sykdommen.

    Konklusjon: Inntak av lettbrus men ikkevanlig brus,var signifikant assosiert med utvikling av diabetes type 2.

  • 191. Guldbrandsson, Karin
    Cross-sectoral cooperation at the ministerial level –with afocus on health inequalities: A qualitative study in three Nordic countries2019Rapport (Annet vitenskapelig)
    Abstract [en]

    Differences in health between social groups have increased in the Nordic countries during the last decades. Therefore, the governments have initiated a number of reforms. Yet, the health gap is still increasing.

    Lack of cooperation between different governmental departments might be an explanation. Our new study shows, however, that cross-sectoral cooperation is working well. The main problem might instead be a lack of comprehensive and effective measures.

    The purpose of this qualitative study was to assess the extent of cross-sectoral cooperation at the national ministerial level, with focus on reducing health inequalities and to identify factors that might promote or hinder such cooperation.

  • 192. Gullacksen, Ann-Christine
    et al.
    Göransson, Lena
    Henningsen Rönnblom, Gunilla
    Koppen, Anny
    Rud Jørgensen, Annette
    Gudnason, Magnus ()
    Livsomställning2011 (oppl. 600)Bok (Annet (populærvitenskap, debatt, mm))
  • 193.
    Gunnarsdóttir, Hrafnhildur
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Ambivalent men naturlig del av våra liv: Kvalitativ studie om ungdomars inställning till Internets roll i främjandet av hälsa och välbefinnande.2010Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [sv]

    Bakgrund: Dagens ungdomar utgör den första generation som växer upp med den nya digitala tekniken och den kan ses som integrerad del av deras liv. Studier har visat att ungdomar uppskattar tillgång till hälsoinformation via Internet som annars kan kännas pinsamt att fråga efter personligen. De uppskattar även möjligheter att möta och utveckla relationer med andra människor via Internet. Ungdomar ställs inför olika utmaningar i övergången från barndom till vuxen ålder och psykiska och psykosociala problem ökar bland åldersgruppen i Sverige liksom i andra europeiska länder. För att utveckla Internet som en möjlig källa till hälsoinformation och socialtstöd är det viktigt att få information om ungdomars egna synpunkter och önskemål.

    Syftet med studien är att fördjupa kunskapen om ungdomars inställning till Internets roll i främjandet av hälsa och välbefinnande.

    Metod: Fokusgruppdiskussioner genomfördes i sex grupper om totalt 26 ungdomar, 16-20 år och datamaterialet analyserades enligt modifierad grounded theory. Resultaten av studien visar att ungdomar är ambivalenta i sin inställning till Internets roll i främjandet av hälsa och välbefinnande. De beskriver en positiv syn och erfarenhet av internet, men är samtidigt väl medvetna om de negativa aspekterna och gör ansträngningar för att hitta strategier för att minimera dem. Resultaten belyser att trots denna ambivalens, betraktar ungdomar Internet som en naturlig del av sina liv, en viktig källa till hälsoinformation och socialt stöd, vilket leder till kärnkategori Ambivalent, men en naturlig del av våra liv.

    Konklusion: Insatser bör fokusera på att minimera de negativa aspekterna av Internet för att öka ungdomars tillgång till socialt stöd och hälsoinformation av hög kvalité.

  • 194.
    Gunnarsdóttir, Oddný
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Users of a hospital emergency department: Diagnoses and mortality of those discharged home from the emergency department2005Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [en]

    Objectives – To ascertain the annual number of users who were discharged home after visits to the emergency department, grouped by age, gender and number of visits during the calendar year, and to assess whether an increasing number of visits to the department predicted a higher mortality.

    Methods – This is a retrospective cohort study, at the emergency department of Landspitali University Hospital, Reykjavik capital city area, Iceland. During the years of 1995 to 2001 19259 users visited the emergency department, and were discharged home and they were follow-up for cause specific mortality through a national registry. Standardised mortality ratio, with expected number based on national mortality rates was calculated and hazard ratios according to number of visits per calendar year using time dependent multivariate regression analysis were computed.

    Results – The annual increase of visits to the emergency department among the patients discharged home was seven to 14 per cent per age group during the period 1995 to 2001, with a highest increase among older men. The most common discharge diagnosis was the category Symptoms, signs and abnormal clinical and laboratory findings not elsewhere classified. When emergency department users were compared with the general population, the standardised mortality ratio was 1.81 for men and 1.93 for women. Among those attending the emergency department two times, and three or more times in a calendar year, the mortality rate was higher than among those coming only once in a year. The causes of death which led to the highest mortality among frequent users of the emergency department were neoplasm, ischemic heart diseases, and the category external causes, particularly drug intoxication, suicides and probable suicides.

    Conclusions – The mortality of users of the emergency department who had been discharged home turned out to be higher than that of the general population. Frequent users of the emergency department had a higher mortality than those visiting the department no more than once in a year. Since the emergency department serves general medicine and surgery patients, not injuries, the high mortality due to drug intoxication, suicide and probable suicide is notable. Further studies are needed into the diagnosis at discharge of those frequently using emergency departments, in an attempt to understand and possibly prevent this mortality

  • 195.
    Gunnarshaug, Bente
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Fall blant pasienter i hjemmet og i sykehjem og betydning av tverrfaglighet og mestring2007Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [no]

    Fall er et stort og økende problem for eldre kvinner og menn i den vestlige verden. En rekke forskningsrapporter dokumenterer at det er mulig å forebygge fall, og tverrfaglige tiltak har vist størst effekt. Fallforebygging har derfor vært et satsingsområde i Stavanger kommune i en årrekke. Implementering av nye tiltak er krevende, og er det derfor viktig å undersøke i hvilken grad ny kunnskap har betydning for praksis. Studien bygger på teori om tverrfaglighet, salutogenese og coping fordi forståelse av disse begrepene er viktig for gjennomføring av tiltak.

    Hensikt med studien var å få mer kunnskap om forekomst og konsekvenser av fall blant pasienter i sykehjem og pasienter som får hjemmesykepleie. Dessuten var hensikten å få kunnskap om hvordan ansatte i sykehjem og hjemmesykepleie oppfatter fall, hvordan ansatte vurderer pasienters og pårørendes opplevelser etter fall og hva som i dag gjøres for å forebygge fall.

    Studien ble gjennomført som en todelt evaluering som bestod av en kvantitativ og en kvalitativ studie. Den kvantitative delen beskrev det enkelte fall, og personene som falt. Data fra fallregistreringsskjema fra 12 sykehjem og 5 hjemmebaserte tjenester, i en periode på fire måneder, ble analysert. I den kvalitative delen ble oppfølging av fall beskrevet og sammenlignet med fastsatte prosedyrer, retningslinjer og faglige normer, ved bruk av fokusgruppeintervju med ansatte i sykehjem og hjemmesykepleien.

    Det ble registrert 798 fall i perioden og av disse resulterte 170 i skade. Totalt falt 363 pasienter, 45 % av pasientene i sykehjem, og 6 % av pasientene som bodde hjemme.

    Alle ansatte gav utrykk for at det var viktig å redusere risiko for fall, og at tverrfaglig samarbeid var viktig. Ansatte gav også utrykkfor at det er lett å registrere fall og vanskelig ”å gjøre noe med det”. Dette bekreftes i resultat fra den kvantitative undersøkelsen der det ikke var dokumentert oppfølging for å hindre nye fall i 50 % av tilfellene. Miljøtilrettelegging var det tiltaket som oftest blir omtalt for å redusere fallrisiko for pasienter i hjemmet, for pasienter i sykehjem tilsyn. Pasientene ble i liten grad fulgt opp med individuell kartlegging og tverrfaglig innsats. For bedre implementering av forskningsbasert kunnskap innen fallforebygging er det nødvendig å identifisere målgruppen. Andre forbedringsområder er å ta hensyn til pasientenes erfaringer, fokusere på pasientenes egne ressurser og individuelle mestringstrategier. Ledere må i større grad legge til rette for tverrfaglighet, samt etterspør evaluering av tiltak rettet mot målgruppen.

  • 196.
    Gunnersen, Morten
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Disability Adjusted Life Years in a Regional and Cultural Perspective.: Who Should weight the disabilities?2006Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [en]

    The concept of disability adjusted life years (DALY) came forward in the early 1990’s to be used as a measurement of the burden of disease. The DALY combines the burden with regard to premature death and years lived with a disease. Much criticism has been raised since then with regard to e.g. ethics. This thesis focuses on the lack of contextual aspects of the DALY-concept because the measurement has a universal standard for all diseases in all countries. One aim of the study is to describe how regional and cultural context influence the view of disability and therefore contradicts with the underlying approaches of the DALY-concept. The regional and cultural differences are illustrated by examples like paraple-gia. Published burden of disease studies are examined for contextual considerations. The conclusion of the analysis is that regional and cultural issues are not taken into ac-count when using the DALY-approach of health assessments in public health. The second aim of the study is to discuss who should value the life of disabled. Follow-ing the transition of health, different views of fair health have developed and the need of health care. Underlying this assessment is an implicit valuation of disabilities among lay-people and health care professionals. If one uses DALY as a general measurement for the burden of disease and prioritising resources for disabled it is discussed who should be involved in the calculation of disability weights and a model for the collabo-ration is described. The conclusion is that lay people must be involved in a facilitated process. Overall the thesis show that the development of DALY is a serious attempt to give a simple tool for understanding and prioritise the complex challenges in public health. At present, an agenda for development of contextual DALY’s is needed.

  • 197.
    Gyldenhof, Susanne
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Sundhed som en del af skolens hverdag: hvordan kan lærere bidrage som sundhedskoordinatorer?2013Independent thesis Advanced level (degree of Master (Two Years))Oppgave
    Abstract [da]

    Formålet: Formålet er, at få viden om hvordan sundhedskoordinatorfunktionen i folkeskolen opfattes ud fra ledelsens, lærerkollegernes og koordinatorernes eget perspektiv, herunder hvordan opfattes skolens ansvar for at fremme sundhed og trivsel for eleverne, og hvilke styrker og barrierer funktionen har som fremmer implementering af handleplanens mål.

    Metode: Der blev gennemført 3 fokusinterviews med henholdsvis lærere og sundhedskoordinatorer og 4 individuelle interviews med ledere efter en semistruktureret interviewguide. Fænomenografi blev anvendt som analysemetode.

    Resultat: Der fremkom 4 beskrivende kategorier og 12 delkategorier. De 4 beskrivende kategorier var: Skolen har en opgave; En vigtig nøgleperson; Ledelse har betydning og Det flytter sig. Der var en fælles opfattelse af, at skolen har en meningsfuld rolle i at fremme børns sundhed og trivsel. Informanterne taler udfra WHO´s positive og brede sundhedsbegreb. Indsatsen skal være flerstrenget og kræver en klar prioritering og lang implementeringsperiode.Lærerne oplever, at sundhedskoordinatoren holder fokus og støtter dem i deres arbejde, og lederne opfatter dem som understøttende i deres ledelsesfunktion. Koordinatorerne skal have de fornødne kompetencer, og rammer for deres opgaveløsning. Koordinatorerne beskriver i højere grad deres erfaringer og viden med sundhedsfremmende og sundhedspædagogiske termer.Sundhedskoordinatorerne beskriver positiv betydning af en engageret ledelsesopbakning. Der er sket en positiv holdningsændring til både sundhedskoordinatorerne, og den lange række indsatser de har bidraget til eller stået for.

    Konklusion: At arbejde med at fremme sundhed og trivsel i folkeskolen opleves som en meningsfuld opgave og informanterne er bevidste om skolens rolle og ansvar. Der er brug for både en tydelig politisk og ledelsesmæssig prioritering for at komme på skolernes dagsorden og tilstrækkelig tid til implementering. Sundhedskoordinatorfunktionen opleves som en nyttig ressource af alle informanter. Setting tilgangens mange elementer genkendes af informanterne, og foreslås derfor som en hensigtsmæssig ramme for det videre arbejde.

  • 198.
    Gärdegård, Anna
    Nordiska ministerrådet, Nordens välfärdscenter.
    Samhällets mottagandeav ensamkommande barn i Norden: En kartläggning2017Rapport (Annet (populærvitenskap, debatt, mm))
    Abstract [sv]

    Den här skriften vänder sig till beslutsfattare, forskare och praktiker som arbetar med ensamkommande och andra som vill öka sin kunskap om hur mottagandet organiserats i de nordiska länderna. Den kan användas som referenslitteratur och kunskapsunderlag och som grund för nya frågeställningar och fördjupade studier.

    Kartläggningen beskriver översiktligt hur respektive land i Norden arrangerat mottagandet av ensamkommande barn under 2015 fram till början av 2017. Rapporten tar upp områden som myndigheternas ansvarsområden, hälso- och sjukvård, familjeåterförening, boende, sociala insatser, väntan på beslut, fritid och utbildning, ensamkommande barn som försvinner och vad som händer vid 18 år.

  • 199.
    Hallberg, Lillemor R-M
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Ett pionjärarbete för ensamvargar: Enkät- och intervjuundersöknng av nordiska folkhälsodoktorander examinerade vid nordiska hälsovårdshögskolan under åren 1987 - 2000.2001Rapport (Annet (populærvitenskap, debatt, mm))
    Abstract [sv]

    Forskarutbildning bör kontinuerligt utvärderas för att anpassas till de krav som olika intressenter ställer. Syftet med denna undersökning var att be-skriva hur folkhälsodoktorer, som examinerats från Nordiska hälsovårds-högskolan (NHV) mellan åren 1987 – 2000, upplevt sin forskarutbildning och sin fortsatta akademiska karriär. Data samlades in dels genom en post-enkät med 17 frågor och dels genom en bandinspelad intervju med öppna frågor. Elva av 17 examinerade folkhälsodoktorer besvarade den utsända enkäten. Samtliga ställde sig positiva till att delta i den uppföljande inter-vjun. Fyra av folkhälsodoktorerna tycktes vid tidpunkten för studien vara docentkompetenta och flertalet hade anställningar inom universitet och hög-skolor. Flertalet var forskningsaktiva och hade i genomsnitt publicerat fyra artiklar efter disputationen. Av undersökningen framgår att de examinerade folkhälsodoktorerna i stort sett var nöjda med sin forskarutbildning. De har minnen av suveräna föreläsningar, intressanta tvärfackliga diskussioner och en stimulerande stu-diemiljö. De upplevde dock att de haft få möjligheter att diskutera sina av-handlingsarbeten med andra doktorander och övriga forskare/lärare på NHV. De menade också att de inte tillräckligt utvecklade ett kritiskt förhållnings-sätt under sin forskarutbildning. Flertalet hade genomgått få ämnes- och metodkurser utöver de kurser som ingick i MPH-examen. Forskarutbild-ningen, som i genomsnitt tog 4 år, innebar i princip att ytterligare 3 – 4 em-piriska studier skulle planeras, genomföras och dokumenteras. Jämfört med dagens kursplan för forskarutbildning på NHV (1999), är det tydligt att kra-ven på ämnes- och metodkunskaper har ökat betydligt. Folkhälsodoktorerna hade både positiva och negativa synpunkter på den handledning de fått. När extern och intern handledning vägdes samman, ansåg sig dock flertalet nöjda med den handledning de fått. Några var dock otillfredsställda med handledningen och ansåg sig ha klarat av avhandlings-arbetet genom insatser från andra lärare vid och utanför NHV. Avhandlings-arbetet upplevdes som ett pionjärarbete, som till stora delar utfördes i en-samhet. Flera av de svagheter i forskarutbildningen som angavs i under-sökningen, har tillgodosetts genom den nya kursplanen för forskarutbild-ningen, som antogs av NHVs styrelse 1999.

  • 200.
    Hallberg, Ulrika
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Klingberg, Gunilla
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Oral ohälsa hos personer med kognitiva och/eller fysiska funktionsnedsättningar: ett dolt folkhälsoproblem?2008Rapport (Annet vitenskapelig)
    Abstract [sv]

    Antalet individer med funktionsnedsättning ökar, dels beroende på att numera kan sjukdomar botas som tidigare inte kunde botas och dels beroende på att allt fler för tidigt födda barn kan räddas. Den orala hälsan är ofta negativt påverkad hos personer med funktionsnedsättning och det föreligger risk att dessa personer, trots ett större tandvårdsbehov än andra, erhåller mindre tandvård. Anledningen till detta är inte helt känd. Syftet med våra studier var därför att fördjupa kunskapen om hur personer med funktionsnedsättning och deras anhöriga prioriterar och tänker om oral hälsa. Syftet med studierna var också att fördjupa kunskapen om hur hälso- och sjukvårdspersonal samt tandvårdspersonal tänker om behov avseende bemötande och oral hälsa hos personer med funktionsnedsättning. Den kvalitativa forskningsmetoden grounded theory har valts då den är speciellt lämplig på områden där teorier är sparsamt förekommande eller saknas. Öppna kvalitativa intervjuer har genomförts med 65 informanter. Studierna visade att föräldrar till barn med funktionsnedsättning samt vuxna personer med kognitiva och/eller fysiska funktionsnedsättningar inte prioriterade den orala hälsan på grund av att andra mer akuta problem upplevdes som viktigare. Många personer med funktionsnedsättning vårdas kortare eller längre tid på vårdinrättningar, men kunskapen om oral hälsa var låg och inte prioriterad av personal inom hälso- och sjukvården. Personer med funktionsnedsättning återfinns inom såväl allmäntandvård som specialisttandvård och kunskapen om dessa patienters vårdbehov och bemötande av dem varierade mycket mellan olika kliniker, allmän- och specialisttandvård och mellan olika tandvårdspersonal. Sammantaget utgör dessa resultat en möjlig förklaring till varför personer med funktionsnedsättning löper ökad risk för oral ohälsa. Detta innebär också att en prioriterad, god oral hälsa och ett adekvat bemötande av personermed funktionsnedsättningar snarare kan handla om tur än om en jämlik rättighet.

1234567 151 - 200 of 606
RefereraExporteraLink til resultatlisten
Permanent link
Referera
Referensformat
  • apa
  • ieee
  • modern-language-association-8th-edition
  • vancouver
  • Annet format
Fler format
Språk
  • de-DE
  • en-GB
  • en-US
  • fi-FI
  • nn-NO
  • nn-NB
  • sv-SE
  • Annet språk
Fler språk
Utmatningsformat
  • html
  • text
  • asciidoc
  • rtf