Ändra sökning
Avgränsa sökresultatet
2345678 201 - 250 av 609
RefereraExporteraLänk till träfflistan
Permanent länk
Referera
Referensformat
  • apa
  • ieee
  • modern-language-association-8th-edition
  • vancouver
  • Annat format
Fler format
Språk
  • de-DE
  • en-GB
  • en-US
  • fi-FI
  • nn-NO
  • nn-NB
  • sv-SE
  • Annat språk
Fler språk
Utmatningsformat
  • html
  • text
  • asciidoc
  • rtf
Träffar per sida
  • 5
  • 10
  • 20
  • 50
  • 100
  • 250
Sortering
  • Standard (Relevans)
  • Författare A-Ö
  • Författare Ö-A
  • Titel A-Ö
  • Titel Ö-A
  • Publikationstyp A-Ö
  • Publikationstyp Ö-A
  • Äldst först
  • Nyast först
  • Skapad (Äldst först)
  • Skapad (Nyast först)
  • Senast uppdaterad (Äldst först)
  • Senast uppdaterad (Nyast först)
  • Disputationsdatum (tidigaste först)
  • Disputationsdatum (senaste först)
  • Standard (Relevans)
  • Författare A-Ö
  • Författare Ö-A
  • Titel A-Ö
  • Titel Ö-A
  • Publikationstyp A-Ö
  • Publikationstyp Ö-A
  • Äldst först
  • Nyast först
  • Skapad (Äldst först)
  • Skapad (Nyast först)
  • Senast uppdaterad (Äldst först)
  • Senast uppdaterad (Nyast först)
  • Disputationsdatum (tidigaste först)
  • Disputationsdatum (senaste först)
Markera
Maxantalet träffar du kan exportera från sökgränssnittet är 250. Vid större uttag använd dig av utsökningar.
  • 201.
    Hallman, Göran
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Nyttjandet av resurser inom hälso- och sjukvård samt social sektor: En ny modell för utvärdering byggd på sammanförda individdata från utförare2008Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [sv]

    Det svenska välfärdssystemet är ett komplext system som inkluderar en mängd olika servicefunktioner, olika former av stödjande verksamheter och olika finansieringsmodeller. Det kombinerar ett professionellt utförande med en serviceinriktning. Där finns en avsaknad av utvärderingar om hur individer utnyttjar de olika samverkande komponenterna i systemet. Komplexiteten begränsar möjligheterna till att studera interaktioner mellan dess olika delar.

    Termen ”kommundiagnos” introducerades i Sverige under 1970-talet. Under 1980- och 90-talet skapades inom flera svenska landsting speciella enheter vilka skulle ta fram ny kunskap för styrning baserat på information från dessa kommundiagnoser.

    I kommundiagnosen skulle administrativa, medicinska och samhällsdata vägas samman på ett systematiskt sätt för att ge information om befolkningen. Dessa resultat skulle sedan användas i politiska såväl som administrativa diskussioner om fördelning av resurser.

    Utnyttjandet och genomslaget av dessa kommundiagnoser har diskuterats. Resultat från gränsöverskridande analyser av särskilda behovsgrupper, förtidspensionerade, reser frågor om effektiviteten i välfärdssystemet.

     

    I denna uppsats föreslås en ny form av metodik för att sammanställa information om olika delar av välfärdssystemet. En utvärderingsmodell utvecklades under det s.k. Oxelösundsprojektet, efter att ett försök att genomföra en kommundiagnos inte gett avsett resultat.

     

    Modellen resulterade i värdefull ny information om konsumtionen av välfärdens resurser. Ny kunskap framkom även om individuell konsumtion av tjänster under processen ledande till förtidspension.

  • 202.
    Hannestad, Anette
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Empowerment gjennom læring: Hvordan opplever utøvere å bli involvert i en empowermentprosess, når de lærer å forbedre egne arbeidsoppgaver?2007Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Bakgrunn: I arbeid som sykepleier erfarte jeg at utøvere i helsetjenesten hadde ulik holdning til læring og fagutvikling. Min nysgjerrighet ble vekket om det er en sammenheng mellom utøvernes interesse for læring og en tilstand av empowerment. 

    Hensikt: Søken etter kunnskap om hvilke faktorer utøvere i pleie- og omsorgstjenesten opplever stimulerer til å lære, for å øke forståelsen av hva som kan styrke dem til å ”empower” seg selv. 

    Metode og Materiale: Fenomenografi ble brukt som tilnærmingsmetode og fokusgruppeintervju som datainnsamlingsmetode. 17 personer ansatt i pleie- og omsorgstjenesten i to kommuner deltok i studien. Informantene var fordelt på fem kvalitetsgrupper som hadde lært å forbedre arbeidsoppgaver i regi av Fylkesmannens kvalitetsrådgiver.

    Resultater: Dataene er presentert i en kjernekategori og tre hovedkategorier. Kjernekategorien viser til en struktur av bestemte tiltak som organisasjonen hadde iverksatt for at utøverne skulle lære forbedringsarbeid. Tiltakene kan oppsummeres ved følgende faktorer: Organisasjonen har fokus på forbedringsarbeid, økonomiske midler er bevilget til å lære forbedringsarbeid, tid og rom er avsatt til læring, en ekstern kvalitetsrådgiver gir opplæring i forbedringsarbeid, og ledelsen håndterer endring. Hovedkategoriene antyder at utøvere opplever seg selv som medansvarlige, at gruppa fungerer som et forum for læring og at flytskjema som forbedringshjelpemiddel er praktisk og konkret.  

    Konklusjon Hovedfunnet indikerer at en struktur iverksatt av organisasjonen legitimerer læringsarbeidet for utøvere i pleie- og omsorgstjenesten. Denne opplevelsen av legitimitet stimulerer utøvere til å lære forbedringsarbeid, og gjennom dette oppleve økt empowerment.

  • 203.
    Hansen, Hans Henrik Erland
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Seksuel orienteringsdiskrimination i Danmark: et studie af seks homoseksuelle mænds oplevelser og erfaringer i det danske forsvar2009Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [da]

    Formål: Formålet med denne undersøgelse er at få viden om, og belyse fænomenet seksuel orienterings diskrimination (SOD), og få indsigt i hvordan homoseksuelle mænd, på en mandsdomineret arbejdsplads som det danske Forsvar, oplever SOD og hvilken betydning det har for dem. Desuden er hensigten at få viden om og indsigt i hvordan problematikker vedrørende SOD på en mandsdomineret arbejdsplads, som Forsvaret i Danmark kan imødegås og håndteres.

    Metode: Transskriberede semi-strukturede dybde interviews er anvendt som undersøgelsesredskab. Teoretisk udvælgelse, kodning, komparation og konceptualisering som beskrevet i ”Grounded Theory” er anvendt som analyseinstrument.

    Resultater: Ud fra analysen af data voksede en kernekategori og fire hovedkategorier frem, som tilsammen udgør kerneprocessen. Minoritetsstyrkeblev studiets kernekategori, som har sit udspring fra de fire hovedkategorier: Stressorer, Identifikation, Mestring og Miljø. Ud fra resultaterne voksede en Minoritesstyrkemodelfrem.

    Konklussion: Homoseksuelle mænd håndterer et komplekst udvalg af mestringsstrategier, som anvendes i forskellige situationer hvor diskriminering på baggrund af seksuel orientering finder sted. På trods af de negative minoritetsstressorer, som homoseksuelle mænd i den danske Forsvar erfarer, så udviser informanterne en unik Oplevelse af sammenhæng; Meningsfuldhed; Begribelighedog Håndterbarhed, hvilket leder til Minoritetsstyrke. For at forskningen skal være til gavn for hele befolkningen, så gøres i denne undersøgelse opmærksom på nødvendigheden af at inkludere spørgsmål om seksuel orientering i folkesundhedsvidenskabelig forskning. En inkluderende personale politik, undervisning vedrørende HBT personers vilkår og rekrutteringskampagner specielt rettet mod homoseksuelle, medføre større kompetence blandt alle på arbejdspladsen. Studiet har vist at arbejdet, med at forebygge diskriminering på baggrund af seksuel orientering, kræver en multistrategisk indsats på tværfagligt, intersektorielt niveau og et salutogent perspektiv uden at placere alt ansvar på det enkelte individ

  • 204.
    Hansse, Sjur Bjørnar
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    LINDRING AV LIDELSE MOT LIVETS SLUTT: ET PÅRØRENDEPERSPEKTIV Pårørendes opplevelser av hvordan omsorg i hjemmet var med på å lindre lidelse hos deres nærmeste2006Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Mange kreftpasienter ønsker å få omsorg i sitt eget hjem den siste perioden i livet. Pårørende har en nøkkelrolle i omsorgen for sin nærmeste. Samfunnet har et ansvar for å tilby helsetjenester for å gjøre dette mulig. Hensikten med studien er å få innsikt i pårørendes opplevelse av hvordan deres nærmeste fikk lindret sin lidelse av helsepersonell ved pleie og behandling i hjemmet. Gjennom deres perspektiv og erfaring søker man å få kunnskap om hvordan forholdene kan legges til rette for å gi best mulig omsorg til pasient og pårørende den siste tiden. Et kvalitativ design har blitt brukt for å beskrive og analysere pårørendes opplevelser. I denne studien har en Grounded theory tillempet metode blitt benyttet. Datainnsamlingen skjedde ved dybdeintervju som i hovedsak ble gjort i hjemmet. Alle familiene var blitt fulgt opp av offentlig helsetjeneste. De åtte pårørende ble intervjuet 2-11 måneder etter at den syke døde. De hadde hatt langvarige relasjoner som hadde vart fra 12-77 år . Analysen viser at det er mange områder som oppfattes som lidelse hos den alvorlig syke hjemmeboende kreftpasienten den siste tiden. Også for pårørende byr denne tiden på svært mange utfordringer av fysisk, psykisk, sosial og åndelig/eksistensiell art. Kjernekategorien ”En streben mot å gjenopprette hverdagslivets rytme og å mestre endring” beskriver at pasient og pårørende ønsker stabilitet og å leve så normalt som mulig. Dernest er strategien å mestre endringene som sykdommen fører til når den syke ikke kan opprettholde funksjons- og aktivitetsnivå. Pårørende har lite erfaring fra denne type omsorg og den som er syk har behov for kompetent hjelp til ”den kompliserte omsorgen”. Tilpasning og omsorg må bygge på det livet familiene har levd, slik at de kan mestre endringene ut fra egne ønsker, ressurser og muligheter. Til tross for at de pårørende synes sykdoms-perioden hjemme hadde vært krevende, angret ingen på at de hadde tatt på seg omsorgsoppgaven. Konklusjon: Omsorg til alvorlig syke og døende med kreft krever en stor innsats fra pårørende og helsepersonell for å møte utfordringene i hjemmet. Helsepersonell må møte endringene med tiltak som fremmer en mest mulig normal situasjon for den syke og familien, og hjelpe dem til å mestre endringene i livet

  • 205. Hanvold, TN
    et al.
    Kines, P
    Nykänen, M
    Ólafsdóttir, S
    Thomée, S
    Holte, KA
    Vuori, J
    Wærsted, M
    Veiersted, KB
    Young workers and sustainable work life: Special emphasis on Nordic conditions2016Bok (Övrigt vetenskapligt)
    Abstract [en]

    A sustainable working life that prevents work-related health problems and facilitate inclusion of young workers is vital to ensure the health, safety and work participation among young workers in the Nordic countries. This report provides Nordic statistics, scientific knowledge and discussions on how to achieve a sustainable work life for young workers in the Nordic countries. Under the Swedish presidency of the Nordic Council of Ministers in 2013, the focus was on youth and young workers' working conditions. As part of this focus, the Nordic Council of Ministers commissioned this report. The report shows that an inter-disciplinary and comprehensive approach is essential to ensure a sustainable work life among young workers. Six characteristics are emphasized as important: the characteristics of the worker, the workplace, the work task, the employment, the education and the youth.

  • 206.
    Haro, Josep Maria
    et al.
    Centro de Investigación Biomédica en Red de Salud Mental, CIBERSAM, Madrid, Spain, Research and Development Unit, Parc Sanitari Sant Joan de Déu, Fundació Sant Joan de Déu, Sant Boi de LLobregat, Barcelona, Spain, Universitat de Barcelona, Barcelona, Spain.
    Ayuso-Mateos, José Luis
    Centro de Investigación Biomédica en Red de Salud Mental, CIBERSAM, Madrid, Spain, Department of Psychiatry, Hospital Universitario de La Princesa, Instituto de Investigación Sanitaria Princesa (IP), Universidad Autónoma de Madrid, Spain.
    Bitte, Istvan
    Department of Psychiatry and Psychotherapy, Semmelweis University, Budapest, Hungary.
    Demotes-Mainard, Jacques
    Institut National de la Santé et de la Recherche Médicale (INSERM U955), Creteil, France, ECRIN Coordination Office, Paris, France.
    Leboyer, Marion
    Fondation FondaMental, Créteil, France, Institut National de la Santé et de la Recherche Médicale (INSERM U955), Creteil, France, URC Eco Ile-de-France (AP-HP), Paris, France.
    Lewis, Shôn W.
    School of Community Based Medicine, The University of Manchester, Manchester, UK.
    Linszen, Donald
    Department of Psychiatry and Psychology, South Limburg Mental Health Research and Teaching Network, Euron, Maastricht University Medical Centre, Maastricht, The Netherlands.
    Maj, Mario
    Department of Psychiatry, University of Naples SUN, Naples, Italy.
    McDaid, David
    PSSRU, LSE Health and Social Care and European Observatory on Health Systems and Policies, London School of Economics and Political Science, London, UK.
    Meyer-Lindenberg, Andreas
    Zentralinstitut Fuer Seelische Gesundheit (CIMH), Mannheim, Germany.
    Robbins, Trevor W.
    Department of Psychology, and Behavioural and Clinical Neuroscience Institute, University of Cambridge, Cambridge, UK.
    Schumann, Gunter
    Institute of Psychiatry, King's College London, London, UK, MRC Social, Genetic and Developmental Psychiatry Centre, Institute of Psychiatry, King's College London, London, UK.
    Thornicroft, Graham
    Institute of Psychiatry, King's College London, London, UK, Health Services and Population Research Department, Institute of Psychiatry, King's College London, London, UK.
    Van Der Feltz-Cornelis, Christina
    Trimbos Instituut, Utrecht, Tilburg University, and GGz Breburg, Tilburg, The Netherlands.
    Van Os, Jim
    Department of Psychiatry and Psychology, South Limburg Mental Health Research and Teaching Network, Euron, Maastricht University Medical Centre, Maastricht, The Netherlands.
    Wahlbeck, Kristian
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Finnish Association for Mental Health, Helsinki, Finland, National Institute for Health and Welfare (THL), Vaasa, Finland.
    Wittchen, Hans-Ulrich
    Institute of Clinical Psychology and Psychotherapy & Center for Clinical Epidemiology and Longitudinal Studies (CELOS), Technische Universität Dresden, Germany.
    Wykes, Til
    Institute of Psychiatry, King's College London, London, UK, Department of Psychology, Institute of Psychiatry, King's College London, London, UK.
    Arango, Celso
    Centro de Investigación Biomédica en Red de Salud Mental, CIBERSAM, Madrid, Spain, Hospital General Universitario Gregorio Marañón, Instituto de Investigación Sanitaria Gregorio Marañón, Facultad de Medicina, Universidad Complutense, Madrid, Spain.
    Jerome Bickenbach, Jerome
    Centro de Investigación Biomédica en Red de Salud Mental, CIBERSAM, Madrid, Spain, Swiss Paraplegic Research Centre, Nottwil, Switzerland.
    Brunn, Matthias
    Fondation FondaMental, Créteil, France, URC Eco Ile-de-France (AP-HP), Paris, France.
    Cammarata, Pamela
    CF Consulting, Milan, Italy.
    Chevreul, Karine
    Fondation FondaMental, Créteil, France, nstitut National de la Santé et de la Recherche Médicale (INSERM U955), Creteil, France, URC Eco Ile-de-France (AP-HP), Paris, France.
    Evans-Lacko, Sara
    Institute of Psychiatry, King's College London, London, UK, Health Services and Population Research Department, Institute of Psychiatry, King's College London, London, UK.
    Finocchiaro, Carla
    CF Consulting, Milan, Italy.
    Fiorill, Andrea
    Department of Psychiatry, University of Naples SUN, Naples, Italy.
    Forsman, Anna
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. National Institute for Health and Welfare (THL), Vaasa, Finland.
    Hazo, Jean-Baptiste
    Fondation FondaMental, Créteil, France, URC Eco Ile-de-France (AP-HP), Paris, France.
    Knappe, Susanne
    Institute of Clinical Psychology and Psychotherapy & Center for Clinical Epidemiology and Longitudinal Studies (CELOS), Technische Universität Dresden, Germany.
    Kuepper, Rebecca
    Department of Psychiatry and Psychology, South Limburg Mental Health Research and Teaching Network, Euron, Maastricht University Medical Centre, Maastricht, The Netherland.
    Luciano, Mario
    Department of Psychiatry, University of Naples SUN, Naples, Italy.
    Miret, Marta
    Centro de Investigación Biomédica en Red de Salud Mental, CIBERSAM, Madrid, Spain, Department of Psychiatry, Hospital Universitario de La Princesa, Instituto de Investigación Sanitaria Princesa (IP), Universidad Autónoma de Madrid, Spain.
    Obradors-Tarragó, Carla
    Centro de Investigación Biomédica en Red de Salud Mental, CIBERSAM, Madrid, Spain, Research and Development Unit, Parc Sanitari Sant Joan de Déu, Fundació Sant Joan de Déu, Sant Boi de LLobregat, Barcelona, Spain.
    Pagano, Grazia
    CF Consulting, Milan, Italy.
    Papp, Szilvia
    Department of Psychiatry and Psychotherapy, Semmelweis University, Budapest, Hungary.
    Walker-Tilley, Tom
    Institute of Psychiatry, King's College London, London, UK, MRC Social, Genetic and Developmental Psychiatry Centre, Institute of Psychiatry, King's College London, London, UK.
    ROAMER: roadmap for mental health research in Europe2014Ingår i: International Journal of Methods in Psychiatric Research, ISSN 1049-8931, E-ISSN 1557-0657, ISSN 1049-8931, Vol. Suppl.1, s. 1-14Artikel i tidskrift (Refereegranskat)
    Abstract [en]

    Despite the high impact of mental disorders in society, European mental health research is at a critical situation with a relatively low level of funding, and few advances been achieved during the last decade. The development of coordinated research policies and integrated research networks in mental health is lagging behind other disciplines in Europe, resulting in lower degree of cooperation and scientific impact. To reduce more efficiently the burden of mental disorders in Europe, a concerted new research agenda is necessary. The ROAMER (Roadmap for Mental Health Research in Europe) project, funded under the European Commission's Seventh Framework Programme, aims to develop a comprehensive and integrated mental health research agenda within the perspective of the European Union (EU) Horizon 2020 programme, with a translational goal, covering basic, clinical and public health research. ROAMER covers six major domains: infrastructures and capacity building, biomedicine, psychological research and treatments, social and economic issues, public health and well-being. Within each of them, state-of-the-art and strength, weakness and gap analyses were conducted before building consensus on future research priorities. The process is inclusive and participatory, incorporating a wide diversity of European expert researchers as well as the views of service users, carers, professionals and policy and funding institutions

  • 207. Haug, Line Småstuen
    et al.
    Thomsen, Cathrine
    Sakhi, Amrit Kaur
    Chemical exposure via the environment: Report from a NEXPO Workshop on human exposure to chemicals via the environment2017Rapport (Övrig (populärvetenskap, debatt, mm))
    Abstract [en]

    Humans are exposed directly to chemicals in occupational settings and as consumers, but also indirectly due to contamination of the environment through air, food and drinking water. The report is the final product of a workshop in Oslo 2017 organised by the Nordic Exposure Group (NEXPO) in close cooperation with the European Chemicals Agency (ECHA). The report includes a summary of the presentations given at the workshop, a list of available resources, the discussion points raised in the groups and plenary as well as the recommendations for improvements in guidance and tools for future assessments. The recommendations particularly point out a need for extending the ECHA guidance on Humans exposed indirectly via the environment.

  • 208. Heijkenskjöld, Lolo
    Articles treated with antibacterial agents: Outline of a strategy to reduce unjustified use2014Bok (Övrigt vetenskapligt)
    Abstract [en]

    Do we need antibacterial garbage bags? A wide range of antibacterial consumer articles can be found on the Internet. Mostly there is no information on the antibacterial agents used or on their efficacy. Does this relate to bacterial resistance to antibiotics? The release of antibacterial agents from these articles creates a constant low exposure for microorganisms. This may help accelerating the development of bacterial resistance. Important research is on-going. Can we know if an article contains antibacterial agents? New rules in EU legislation apply for treated articles. When implemented, information will be given if an article is treated for antibacterial effects and the claimed effects will be substantiated. An outline for a strategy to prevent unjustified antibacterial articles was elaborated at a Nordic workshop, initiated by the Swedish presidency of the Nordic Council of Ministers.

  • 209.
    Heikkila, Katriina
    et al.
    Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki, Finland,.
    Madsen, Ida E. H.
    National Research Centre for the Working Environment, Copenhagen, Denmark,.
    Nyberg, Solja T
    Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki, Finland.
    Fransson, Eleonor I.
    Institute of Environmental Medicine, Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden, School of Health Sciences, Jönköping University, Jönköping, Sweden, Stress Research Institute, Stockholm University, Stockholm, Sweden.
    Ahola, Kirsi
    Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki, Finland.
    Alfredsson, Lars
    Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki, Finland.
    Bjorner, Jakob B.
    National Research Centre for the Working Environment, Copenhagen, Denmark,.
    Borritz, Marianne
    Department of Occupational and Environmental Medicine, Bispebjerg University Hospital, Copenhagen, Denmark.
    Burr, Hermann
    Federal Institute for Occupational Safety and Health (BAuA), Berlin, Germany,.
    Dragano, Nico
    Institute for Medical Sociology, Medical Faculty, University of Düsseldorf, Düsseldorf, Germany,.
    Ferrie, Jane E.
    School of Community and Social Medicine, University of Bristol, Bristol, United Kingdom, Department of Epidemiology and Public Health, University College London, London, United Kingdom.
    Knutsson, Anders
    Department of Health Sciences, Mid Sweden University, Sundsvall, Sweden.
    Koskenvuo, Markku
    Department of Public Health, University of Helsinki, Helsinki, Finland,.
    Koskinen, Aki
    Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki, Finland.
    Nielsen, Martin L.
    Department of Occupational and Environmental Medicine, Bispebjerg University Hospital, Copenhagen, Denmark.
    Nordin, Maria
    Department of Psychology, Umeå University, Umeå, Sweden.
    Pejtersen, Jan H.
    The Danish National Centre for Social Research, Copenhagen, Denmark,.
    Pentti, Jaana
    Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki, Tampere and Turku, Finland.
    Rugulies, Reiner
    National Research Centre for the Working Environment, Copenhagen, Denmark, Department of Public Health and Department of Psychology, University of Copenhagen, Copenhagen, Denmark,.
    Oksanen, Tuula
    Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki, Tampere and Turku, Finland.
    Shipley, Martin J.
    Department of Epidemiology and Public Health, University College London, London, United Kingdom.
    Suominen, Sakari B.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Folkhälsan Research Center, Helsinki, Finland, Department of Public Health, University of Turku, Turku, Finland.
    Theorell, Töres
    Stress Research Institute, Stockholm University, Stockholm, Sweden.
    Väänänen, Ari
    Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki, Finland.
    Vathera, Jussi
    Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki, Tampere and Turku, Finland, Department of Public Health, University of Turku, Turku, Finland.
    Virtanen, Marianna
    Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki, Finland,.
    Westerlund, Hugo
    Stress Research Institute, Stockholm University, Stockholm, Sweden.
    Westerholm, Peter J. M.
    Occupational and Environmental Medicine, Uppsala University, Uppsala, Sweden.
    Batty, G. David
    Department of Epidemiology and Public Health, University College London, London, United Kingdom, Centre for Cognitive Ageing and Cognitive Epidemiology, University of Edinburgh, Edingurgh, United Kingdom,.
    Singh-Manoux, Archana
    Department of Epidemiology and Public Health, University College London, London, United Kingdom,, Inserm U1018, Centre for Research in Epidemiology and Population Health, Villejuif, France.
    Kivimäki, Mika
    Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki, Finland, , Department of Epidemiology and Public Health, University College London, London, United Kingdom.
    Job Strain and the Risk of Inflammatory Bowel Diseases: Individual-Participant Meta-Analysis of 95 000 Men andWomen2014Ingår i: PLoS ONE, ISSN 1932-6203, E-ISSN 1932-6203, ISSN 1932-6203, Vol. 9, nr 2, s. e88711-Artikel i tidskrift (Refereegranskat)
    Abstract [en]

    BACKGROUND AND AIMS:

    Many clinicians, patients and patient advocacy groups believe stress to have a causal role in inflammatory bowel diseases, such as Crohn's disease and ulcerative colitis. However, this is not corroborated by clear epidemiological research evidence. We investigated the association between work-related stress and incident Crohn's disease and ulcerative colitis using individual-level data from 95 000 European adults.

    METHODS:

    We conducted individual-participant data meta-analyses in a set of pooled data from 11 prospective European studies. All studies are a part of the IPD-Work Consortium. Work-related psychosocial stress was operationalised as job strain (a combination of high demands and low control at work) and was self-reported at baseline. Crohn's disease and ulcerative colitis were ascertained from national hospitalisation and drug reimbursement registers. The associations between job strain and inflammatory bowel disease outcomes were modelled using Cox proportional hazards regression. The study-specific results were combined in random effects meta-analyses.

    RESULTS:

    Of the 95 379 participants who were free of inflammatory bowel disease at baseline, 111 men and women developed Crohn's disease and 414 developed ulcerative colitis during follow-up. Job strain at baseline was not associated with incident Crohn's disease (multivariable-adjusted random effects hazard ratio: 0.83, 95% confidence interval: 0.48, 1.43) or ulcerative colitis (hazard ratio: 1.06, 95% CI: 0.76, 1.48). There was negligible heterogeneity among the study-specific associations.

    CONCLUSIONS: Our findings suggest that job strain, an indicator of work-related stress, is not a major risk factor for Crohn's disease or ulcerative colitis

  • 210. Helleve, Arnfinn
    et al.
    Sandberg, Helena
    Berg, Christina
    Prell, Hillevi
    Ólafsdóttir, Steingerður
    Gísladóttir, Elva
    Andersen, Morten C.
    Jewell, Jo
    Breda, João
    Marniemi, Annikka
    Gabrijelcic, Mojca
    Tatlow-Golden, Mimi
    Monitoring food marketing to children: A joint Nordic monitoring protocol for marketing of foods and beverages high in fat, salt and sugar (HFSS) towards children and young people2018Bok (Övrigt vetenskapligt)
    Abstract [en]

    The protocol describes methods for how to monitor marketing of foods and beverages high in fat, salt and sugar towards children and young people at a given time as cross-sectional studies, as well as allowing for monitoring of trends. The data provided could also be used for evaluation purposes, for instance providing relevant data for evaluating regulation practices and schemes in the respective countries; to study advertising and marketing practices, contents and forms over time. In addition to being a tool for monitoring purposes within each country, the protocol will also enable comparisons between the Nordic countries by establishing a joint understanding on how each marketing channel should be monitored. The protocol has been developed as a Nordic project between representatives and experts from Iceland, Finland, Sweden, Denmark and Norway together with international experts.

  • 211. Hellman, Matilda
    et al.
    Hund, Geoffrey
    Moloney, Molly
    Fazio, Adam
    Østergaard, Jeanette
    Thylstrup, Birgitte
    Rossow, Ingeborg
    Baklien, Bergljot
    Heltberg, Therese
    Nordic Studies on Alcohol and Drugs NAD 5-6/11 Volume 282011Bok (Refereegranskat)
  • 212. Hellman, Matilda
    et al.
    Ramstedt, Mats
    Karlsson, Thomas
    Österberg, Esa
    Bygvrå, Susanne
    Gustafsson, Nina-Katri
    Grittner, Ulrika
    Bloomfield, Kim
    Svensson, Johan
    Lavik, Randi
    Nordlund, Sturla
    NAT 2/09 Volume 262009Övrigt (Övrigt vetenskapligt)
  • 213.
    Hellström, Ulla W
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Äldres upplevelse av självbestämmande på särskilda boende2005Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [sv]

    Självbestämmande och livskvalitet är starkt kopplat till varandra och självbestämmande är samtidigt en viktig kvalitetsindikator på hur äldreboendet fungerar. Syftet med studien var att lyfta fram de äldres egna tankar och upplevelser av självbestäm-mande och värde på sitt särskilda boende. I denna kvalitativa studie har elva äldre personer på fem olika äldreboenden i en medelstor stad i Sydsverige intervjuats. Data har analyserat med manifest och latent kvalitativ innehållsanalys. I studien har följande fem huvudkatego-rier vuxit fram under analysens gång: Att ställas inför fullbordat faktum, Att vara till lags, Att vara beroende, Att känna uppgivenhet, Att inte värdesättas. Resultatet visar att själv-bestämmande på särskilda boenden behöver sättas i fokus, de äldre upplevde inte att de kunde påverka sin tillvaro på boendet. Det framkom även tydligt att de äldre inte kände att de hade något värde i samhället eller på boendet. Det övergripande tema som uttrycker det latenta innehållet i intervjuerna kom att framstå som disempowerment att omyndiggöra de äldre, vilket innebär en miljö som inte bemyndigar, och som inte stärker individens själv-bestämmande

  • 214.
    Henriksen, Kari
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Å leve i en flyktig tilstand – og ønske seg et annet liv.: Hvordan kvinner med rusproblemer forstår sine rusproblemer og hvordan de opplever å fortelle om det. Hvordan opplever kvinnene at ansatte i helse- og sosialtjenesten møter dem og det de forteller2005Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Kvinners opplevelse av hva deres rusproblem er, påvirker hva de søker hjelp for og hvordan de opplever den hjelpen de får. Rusbruken påvirker deres egenskaper (vilje, evner, deres normalitet og deres fasade), deres tilhørighet (normal, vanlig kvinne, likevel unormal og anderledes, en del av en familie og et sosialt nettverk, men likevel ensomme og isolerte) og deres tilstand (som syke og nærmest døende, men likevel friske og levende). De beveger seg langs disse aksene. Hvor de befinner seg er avhengig av situasjoner de er i og følelser de har, eller får som et resultat av situasjonene. Kvinnenes opplevelse av hva rusbruken er for dem, påvirker hvordan de opplever at ansatte møter dem. De opplever å bli inkludert eller ekskludert, å bli forstått eller misforstått, å eie sitt problem eller bli fremmedgjort for det. De opplever å bli møtt som likeverdige personer eller å bli degradert som menneske og de opplever å få tro på at det nytter, at de får håp om en framtid eller opplever mistro og håpløshet. Ansatte konfronterte, var i dialog over tid og avgrenset problemet i sine møter med kvinnene. Ble kvinnene ble møtt på sammensattheten i deres problemforståelse og verdsatt som hele personer, var konfrontasjon og dialog over tid gode strategier. Erkjennelse av rusproblemene kommer fram over tid og er ikke en bevisst og avgrenset tanke hos kvinnene når de oppsøker hjelp. Fokus på rusbruk må derfor holdes oppe over tid

  • 215.
    Henriksen, Lena
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Hva betyr helhet og kontinuitet i svangerskap, fødsel og barselomsorg for kvinner?: En evaluering av Barsel hjemme, et prosjekt fra Oslo.2010Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Bakgrunn: Bakgrunn for studien er Barsel hjemme, et prosjekt som har sett på en helhetlig modell for svangerskap, fødsel og barselomsorg. Det har vært et samarbeid mellom Ullevål universitetssykehus og Bydelene Sagene/St.Hanshugen. Kvinnene som har deltatt har gått til jordmødre fra prosjektet som er/har vært ansatt på sykehuset i svangerskapet, født på Ullevål og reist tidlig hjem i barsel med besøk fra samme gruppe jordmødre.

    Hensikt: Evaluere Barsel hjemme ved å se på pasienterfaringer med prosjektet og undersøke kvinnenes opplevelse og ønsker når det gjelder kontinuitet og helhet i svangerskap, fødsel og barselomsorg.

    Metode: En triangulering av metoder er brukt: Dette inkluderer en pasienterfaringsundersøkelse, en anonym spørreundersøkelse som er sammenliknet med en liknende undersøkelse fra en barselavdeling, og fokusgruppediskusjon med kvinner fra prosjektet som er analysert med inneholdsanalyse.

    Funn: Kvinnene som har deltatt i Barsel hjemme er svært fornøyd med prosjektet, gjennomgående mer fornøyd enn kvinner som har hatt vanlig barselopphold ved sykehuset. De hadde deltatt igjen om det hadde vært mulig. De er ikke opptatt av kontinuitet i den forstand at samme person trenger å følge de i hele forløpet. Her spiller forventninger en viktig rolle. Personalets evne til å skape en god relasjon, en følelse av trygghet og se individuelle behov er mer viktig. De ønsker mer kontinuitet i informasjonen de får under svangerskap, fødsel og barseltid.

    Konklusjoner: Barsel hjemme er et prosjekt som kvinnene anbefaler, og som de skulle ønske fortsatte. Når det gjelder kontinuitet og helhet er dette avhengig av forventinger. Det at personalet kan skape personlige relasjoner og møte kvinnene på deres individuelle behov er det viktigste.

  • 216. Hertzberg, Louise
    et al.
    Hansen, Ole Johnny
    Inspiration för inkludering2011 (uppl. 600)Bok (Övrig (populärvetenskap, debatt, mm))
  • 217.
    Hjälte, Lena
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Suserud, Björn-Ove
    Herlitz, Johan
    Karlberg, Ingvar
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Initial emergency medical dispatching and prehospital needs assessment: a prospective study of the Swedish ambulance service.2007Ingår i: European journal of emergency medicine, ISSN 0969-9546, E-ISSN 1473-5695, Vol. 14, nr 3, s. 134-41Artikel i tidskrift (Refereegranskat)
    Abstract [en]

    OBJECTIVES: To evaluate the setting of priorities and patients' need for the ambulance service.

    METHODS: A prospective, consecutive study was conducted during a 6-week period. The ambulance staff completed a questionnaire assessing each patient's need for prehospital care. In addition to the questionnaire, data were extracted from the ambulance medical records for each case.

    RESULTS: The study included 1977 ambulance assignments. The results show that there is a substantial safety margin in the priority assessments made by the emergency medical dispatch operators, where the ambulance staff support the safety margin for initial priorities, despite the lack of at-the-scene confirmation. At-the-scene assessments indicated that 10% of all patients had potentially life-threatening conditions or no signs of life, but the advanced life support units were not systematically involved in these serious cases. The results even showed that one-third of the patients for whom an ambulance was assigned did not need the ambulance service according to the assessment made by the ambulance staff.

    CONCLUSION: Using the criteria-based dispatch protocol, the personnel at the emergency medical dispatch centres work with a safety margin in their priority assessments for ambulance response. Generally, this 'overtriage' and safety margin for initial priority settings were supported as appropriate by the ambulance staff. According to the judgement of the ambulance staff, one-third of all the patients who were assigned an ambulance response did not require ambulance transport.

  • 218.
    Hjälte, Lena
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Suserud, Björn-Ove
    Herlitz, Johan
    Karlberg, Ingvar
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Why are people without medical needs transported by ambulance? A study of indications for pre-hospital care.2007Ingår i: European journal of emergency medicine, ISSN 0969-9546, E-ISSN 1473-5695, Vol. 14, nr 3, s. 151-6Artikel i tidskrift (Refereegranskat)
    Abstract [en]

    OBJECTIVE: The purpose of this report was to describe the characteristics of patients transported by ambulance, in spite of being evaluated by the ambulance staff at the scene as not requiring prehospital care. A second aim was to compare these patients with those judged as being in need of this care.

    METHODS: Three ambulance service districts located in different rural and metropolitan geographical areas were included in the study and all three were covered by a single emergency dispatch centre. Following the dispatch of ambulances, the staff assessed and recorded the medical needs of the patients at the scene, according to a questionnaire developed for the study. In addition to the questionnaire, data were extracted from the ambulance medical records database for each patient. If the patients were just transported by ambulance without receiving any other prehospital intervention, they were assessed as not being in need of the emergency service. The evaluation included events at the scene and during transportation. The ambulance staff making the needs assessments were emergency medical technicians and registered nurses. In this report, 604 patients who did not require prehospital care are described and compared with the remaining group of patients who required this care (1373). For analysis, descriptive statistics were used to analyse the data.

    RESULTS: The ambulance staff assessed that, among patients reported by the emergency medical dispatch centre as having abdominal or urinary problems, 42% did not need the ambulance service. Even among intrahospital transports (patients for whom medical personnel made the request for an ambulance), 45% did not require ambulance transport, as judged by the ambulance staff. Among patients reported by the emergency medical dispatch centre as having chest pain or other heart symptoms or trauma/accidents, respectively, only small percentages (18%) and (17%) did not require the ambulance service, as assessed by the ambulance staff. Most of the patients without obvious medical needs had been allocated an ambulance response for nonurgent conditions, that is priority level 2 or 3, but patients without medical needs were even found at the highest priority level 1. Of the patients who did not require an ambulance, more than half (55%) would have been able to get to a hospital in their own car or by taxi, whereas the remainder of the patients needed a transport vehicle in which they could lie down, but which was not equipped and staffed like an ambulance.

    CONCLUSION: Among the patients transported by the emergency medical service system in the study areas, a significant percentage were judged by the ambulance staff as not being in need of prehospital interventions. The majority were transported by a fully equipped emergency medical ambulance to an emergency medical department at a hospital, without requiring any prehospital interventions either at the scene or during transportation. The emergency medical service organization has to develop clear criteria for the utilization of ambulance services that can be accepted and implemented by the dispatch centres and by healthcare personnel. These criteria need to include safety margins and at the same time enable the appropriate use of resources.

  • 219.
    Hoelgaard, Jens
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Tidlig Opsporing af borgere i primærsektor med begyndende sygdomstegnog sygdomsforebyggende indsatser2014Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [da]

    Baggrunden er de mange forebyggelige indlæggelser, der kan mindskes ved tidlig opsporing og intervention i primær sektor

    Formål:Atafprøve udvalgte værktøjer i et design, som vil udgøre en effektiv metode til at lave tidlig opsporing af udsatte borgere i primær sektor, der viser tegn på begyndende sygdom som kan forebygges. Dernæstatudvikle og testeet IT-system til attriagere og risikovurderedisse borgere, samt et nyt spørgeskemaredskab til at vurdere forandringenaf den sundhedsfagligepraksis.

    Metode: Mikset metodologi anvendesfor atbesvare forskningsspørgsmåleneog formålet. Først testesi klinisk praksiset nyt sæt af metoder til tidligopsporing med efterfølgende triage og risiko-scoring af borgerne og dernæst afprøves en nyudviklet IT-platformhertil.Metoderne som afprøves er: Ændrings-skemaet med triage og TOBS (Tidlig Opsporingaf Begyndende Sygdom). Endeligpilottestes et nyt spørge-skema til at undersøge forandringen i den sundhedsfaglige praksis.

    Hovedresultater: Det er lykkedes at afprøve Ændringsskemaet med triage i trepleje-grupper (n=105)–således at alle borgeres habitualtilstand registreres og triageres. Alle borgere var ved testperiodens slutning monitoreret påoversigtstavler i plejegrupperne. Man havde fundet de kategorier som havde mindrefunktionstab og sygdomstegn(12,4%)og dem som var i risiko for forværring eller indlæggelse(8,6%). Der var iværksat opfølgende handling og forebyggende indsatser i forholdtil disse borgere.TOBS måling af vitale værdier (Puls, vejrtrækningsfrekvens, temperatur, bevidsthedsniveau og systolisk blodtryk) er introduceret og afprøvet på udvalgte risiko patienter –men der var ikke tilstrækkelig systematisk registrering af den analoge deli alle testgrupperne endnu. Testentyder dog på, at det godt kan kombineres med Ændrings-skemaet til at få systematiserede målinger af vitale værdier og opfølgning på deudsatte borgere.Der er udviklet en tilpasset IT-platform med Ændringskemaet, triage og TOBS til at få plejepersonalet til at lave tidlig opsporing af borgere med begyndende sygdomstegn. Endelig er der lavet et spørgeskema, der kan bruges til at undersøge oplevelsen af forandringer i den sundhedsfaglige praksis i forbindelse med indsatsen for tidlig opsporing og det er pilottestet i to plejegrupper (n=45). Der er ikke fundet tegn på systematisk bortfald på enkelte items, men der var for stort generelt bortfald i den sidste testgruppe til at opnå en fuld repræsentativitet i forhold til deres besvarelser.

    Konklusion: Tidlig opsporing i primær sektor, kræver enklemetoder tilpasset praksis ogfaggrupperne. Der er testet og fundet et virksomtmetodisk designtil tidlig opsporing i primær sektor, et tilpasset IT-redskabtil at understøtte udførelsen afÆndringsskemaet med triage og TOBS måling af borgere i risikozonen. Endvidere erpilottestet etnytspørgeskematil at undersøge forandringen af den sundhedsfaglige praksis, som den opleves af de involverede fagpersoner

  • 220.
    Holch Skalkam, Grete
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Hygiejnesygeplejerskers udfordringer med de infektionshygiejniske retningslinjer i forhold til forebyggelse af smitte med antibiotikaresistente bakterier2014Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [da]

    Formål:Formålet med studiet var at få en forståelse af hvordan hygiejnesygeplejersker i Danmark oplever, at de nationale infektionshygiejniske retningslinjer er anvendelige og relevante i arbejdet med at forebygge smitte med antibiotikaresistente bakterier. Desuden var der en forventning om, at studiet kunne belyse om der var behov for eller ønske om at optimere eller revurdere det infektionshygiejniske fokus på forebyggelse af smitte med antibiotikaresistente bakterier i forhold til de generelle og supplerende infektionshygiejniske retningslinjer.

    Metode: Studiet var et kvalitativ studie, hvor det empiriske materiale blev indsamlet i fem fokusgruppeinterviews med i alt 24 danske hygiejnesygeplejersker Til analysen blev der anvendt systematisk tekstkondensering. Den teoretiske og begrebsmæssige ramme omfattede Antonovsky`s teori om Salutogenese, Kommunikation, og Health literacy.

    Resultater: Hygiejnesygeplejerskerne fandt varierende støtte i retningslinjerne, som de opfattede som deres teoretiske fundament og som den ramme, de arbejdede ud fra. Deoplevededesuden en stor udfordring i at få de nationale retningslinjer gjort anvendelige i praksis. Dele af sundheds-personalet havde ikke de fornødne forudsætninger for at kunne læse og forståden skrevne tekst, bl.a. fordi demanglede grundlæggende viden om hygiejne. Der var derfor enighed om at retningslinjerne ikke kunne stå alene, men skulle oversættes og suppleres med tilstedeværelse i praksis. Kendskabet og tilgængeligheden til retningslinjerne varierede hos sundhedspersonalet ogdettevar,sammenholdt med hospitalernes indretning og økonomiske prioritering,med til at gøre retningslinjernes anvendelighed i praksis problematisk. Samtidig udtrykte hygiejnesygeplejerskerne manglende tillid til udviklingen afretningslinjerne og opfordrede til nytænkning, specielt mindre fokus på de supplerende og øget fokuspå de generelle retningslinjer.

    Konklusion: Der er behov for at revurderefokus for forebyggelse af smitte med antibiotikaresistente bakterier. Desuden bør man fra national side initiere et samarbejde som kan optimere indhold, kommunikation og layout af de infektionshygiejniske retningslinjer for derigennem at gøre dem mere forståelige, anvendelige og relevante i arbejdet med at forebygge smitte med antibiotika-resistente bakterier.

  • 221. Holder, Harold
    et al.
    Bergmark, Anders
    Room, Robin
    Skretting, Astrid
    Rosenqvist, Pia
    Berends, Lynda
    Hunter, Barbara
    Moskalewicz, Jacek
    Rush, Brian
    Cameron, Douglas
    Pedersen, Mads Uffe
    Nesvaag, Sverre
    Lie, Terje
    Kuussaari, Kristiina
    Partanen, Airi
    Weisner, Constance
    Hinman, Agatha
    Lu, Yun
    Chi, Felicia W
    Mertens, Jennifer
    Wahlbeck, Kristian
    Babor, Thomas
    Poznyak, Vladimir
    Nordic Studies on Alcohol and Drugs NAD 6/10 Volume 272010Bok (Refereegranskat)
  • 222.
    Holmberg, Vigdis
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Norske ergoterapeuter som aktører på helsefremmende arbeid og helsefremmende arbeidsplasser: en kvalitativ studie2010Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Bakgrunn Ergoterapeuter skulle, med bakgrunn i  sin utdannelse, kunne anvende sin kompetanse til både helsefremmende arbeid generelt og til helsefremmende arbeidsplasser. Til tross for dette er det foreløpig få som har spesialisert seg innen områdene arbeidshelse og folkehelse. Ved å utnytte kompetansen sin til helsefremmende arbeidsplasser kunne ergoterapeutene bidratt til å påvirke både den enkelte arbeidstakers helse, arbeidsmiljøet og på sikt også det arbeidsrelaterte sykefraværet.

    Hensikt med studien var å tydeliggjøre hva ergoterapeuter selv mener de har av kompetanse omkring helsefremmende arbeid og hvordan de anvender denne kompetansen i sitt daglige arbeid, med spesifikt fokus på:

    -          hvilken kompetanse de mener at de har om helsefremmende arbeidsplasser;

    -          hva de mener de savner av kompetanse om helsefremmende arbeidsplasser;

    -          deres erfaringer med eget arbeidsmiljø som helsefremmende; og

    -          deres tanker og meninger om fremtidsutsikter for helsefremmende ergoterapi

    Metode I denne oppgaven er det valgt en kvalitativ tilnærming og data er samlet inn via fokusgruppediskusjoner. Analyse av materialet er gjort med kvalitativ innholdsanalyse.

    Resultatene viser at selv om ergoterapeutene i denne studien beskrev et salutogent fokus og et helsefremmende arbeidssett, arbeider de i dag hovedsakelig på individnivå. Individfokuset deres er sterkt forankret i deres praksis og ser ut til å påvirke yrkesutøvelsen slik at de ikke bruker sin helsefremmende kompetanse på system- og samfunnsnivå i vesentlig grad. Samtidig mente de at det er mye som tyder på at deres kompetanse er for lite kjent blant folk flest, samarbeidspartnere og hos myndighetene, hvilket kan forklare at den ikke blir benyttet.

    Sammenfatning Mens ergoterapeutenes utsagn tyder på at de har mye kunnskap og erfaring med helsefremmende arbeidsplasser, viser funnene at de ikke ser betydningen av å bruke denne kompetansen til å utvikle helsefremmende arbeidsplasser. Funnene viser videre at ergoterapeutene i denne studien skulle kunne anvende sin kompetanse til både helsefremmende arbeid generelt og til helsefremmende arbeidsplasser. Selv om dette er en kvalitativ studie, er det sannsynlig at resultatene kan gjelde generelt for ergoterapeuter i Norge, noe som kunne vært interessant å undersøke videre

  • 223.
    Holmberg, Vigdis
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Occupational Therapy Programme, Oslo University College, Norwa.
    Ringsberg, Karin C
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Occupational therapists as contributors to health promotion2014Ingår i: Scandinavian Journal of Occupational Therapy, ISSN 1103-8128, E-ISSN 1651-2014, Vol. 21, nr 2, s. 82-89Artikel i tidskrift (Refereegranskat)
    Abstract [en]

    This study was undertaken to explore the views of occupational therapists concerning their competences in healthpromotion, and their perceptions of how they apply these competences in their daily work. The study also elicited their views onthe contributions that occupational therapists could make to health promotion if given the opportunity.Methods:Data werecollected infive focus-group discussions with 24 occupational therapists. These discussions were tape recorded andtranscribed verbatim; data were analysed using qualitative content analysis.Results:The mainfindings are that the informantstook an individualized salutogenic approach in their work and rarely engaged in health promotion on a systemic or societallevel. They believed that their patients and collaborating partners, as well as public officials, remained unaware of theircompetences in health promotion.Conclusions:Thefindings of this study could enrich the discussion among occupationaltherapists on how they could make a more significant contribution to health promotion on a broader level.

  • 224.
    Holt, Marianne
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Patientinddragelse -beskrivelse af kvalme og copingstrategier under kemoterapibehandling: et led i en sundhedsfremmende strategi2012Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [da]

    Baggrund og Formål: Studier har vist at cancer patienter,der oplever kvalme under kemoterapibehandling,har en nedsat livskvalitet. Formålet med dette studie har væretat beskrive,hvordan cancerpatienter opleverkemoterapi-induceret kvalme og hvilke copingstrategier, de anvenderfor at håndtere og kontrollere kvalme.

    Metode:Der blev foretaget en kvalitativ dagborgsundersøgelse med 14 brystcancer patienter i adjuverende kemoterapibehandling på et universitetshospital i Danmark. Kvalitativ indholdsanalyse blev anvendt som analysemetode.

    Hovedresultat: Gennem analysen fremkom både et manifest og latent indhold,som beskrev patienterneserfaringer med og reflektioner over oplevelsen af kemoterapi-induceret kvalme. Der blev dannet fem kategorier,appetit, lokalisation, karakter, intensitet ogvarighed.Det latente indhold af disse kategorier blev beskrevet i temaet: kvalme er en fysisk oplevelse med komplekse og modstridende fornemmelser.Patienternes copingstrategier identificeredes gennemseks underkategorierog to kategorier. De to kategoriervar: at struktuere hverdagen med kvalme og at ændre fokus. Patienterne anvendte copingstrategier fra begge kategorier for at opnå kontrol over situationen og genoprette et velbefindende.

    Konklusion: Idette studie beskrivercancer patienterkemoterapi-induceret kvalme som en kompleks fysisk oplevelse, der håndteresved hjælp afen bred vifte af copingstrategier. Patientinddragelse er en mulig strategi i udviklingen afsundhedsfremmende aktiviteter,der kan højnelivskvaliteten hoscancerpatienter, somoplever kvalme i forbindelsen med kemoterapibehandlingen

  • 225. Horverak, Øyvind
    et al.
    Ólafsdóttir, Hildigunnur
    Österberg, Esa
    Hellman, Matilda
    Karlsson, Thomas
    Giesbrecht, Norman
    Wettlaufer, Ashley
    Walker, Emma
    Ialomiteanu, Anca
    Stockwell, Timothy
    Nordic Studies on Alcohol and Drugs NAD 1/12 Volume 292012Bok (Refereegranskat)
  • 226.
    Hotvedt, Kirsti
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Yrkesaktive pårørende til personer med demens: hvordan kan omsorgen påvirke fungeringi arbeidslivet?2014Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Bakgrunn: Demens er en av hovedårsakene til sykdom i eldre år. Pårørende til personer med demenser i risikofor å få omsorgsbelastninger, og en stor andel er i yrkesaktiv alder.Undersøkelser viser at pårørende kan komme i konsekvenser for arbeidsliv.

    Hensikt: Studiens hensikt var å undersøke og beskrive om, og i så fall hvordan pårørendes omsorg for personer med demens kan påvirkederes fungering i arbeidslivet. Videre,å sepå sammenhengen mellom pårørendes opplevelse av påvirkning og ulike karakteristika ved omsorgssituasjonen, samt beskrive hvordan de mestrer omsorgsutfordringene i arbeidstiden.

    Metode: Studien baseres på datafra spørreskjemaer fra 594 yrkesaktive pårørende som svarte på spørsmålet om omsorgsoppgavene påvirket deres fungering på arbeid. Dataene ble samlet inn i forbindelse med to tidligere norske tverrsnittsstudieri henholdsvis 2002-2004 og 2008-2009,og inkluderer både kvantitative og kvalitative data.

    Resultat: 37.5 % av de pårørendemed gjennomsnittsalder på 51 år og signifikant flere kvinner,svarte at omsorgen påvirket deres fungering i arbeidslivet. Den største gruppen (69.2 %) var døtre til en forelder med demens. Bosted til personen med demens ga ingen signifikant forskjell med hensyn til om pårørende opplevde påvirkning, mens derimot å bo sammen med personen med demens gjorde det. Situasjonen resulterte blant annet i telefoner fra personen med demens, praktiske omsorgs-oppgaverogoppfølging i forhold til tjenestetilbudet i arbeidstiden, samt ulike former for fravær fra arbeid. Pårørende opplevde stress og å komme i tidsklemme. Tilfredshet med tjenestetilbudog hjelp og støtte fra familie og venner syntes å ha en positiv effekt.

    Konklusjon: Studien viser at å være omsorgsgiver for en person med demens og samtidig yrkesaktiv kan ha en negativ påvirkning på fungering i arbeidslivet. Pårørende oppleveret dilemma mellomå mestre omsorgsoppgavene og samtidig opprettholde et optimalt yrkesaktivt liv

  • 227.
    Hultman, Barbro
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Mid-Sweden University, Östersund, Sweden.
    Self-rated quality of life among unemployed people and people in work in northern Sweden2007Licentiatavhandling, sammanläggning (Övrigt vetenskapligt)
    Abstract [sv]

    Självskattad livskvalitet (QoL) har analyserats med ett QoL instrument (Hörnquist’s QLcs) omfattande livsdomänerna: kroppslig hälsa, psykiskt välbefinnande, kognitiv förmåga, socialt liv, sambo/familjeliv, aktivitet, ekonomi, livsmening och en global skattning för ’hela livet’. Totalt, 487 arbetslösa och 2917 anställda i åldrarna 25-64; och 651 arbetslösa och 2802 i sysselsättning (anställda, studerande och värnpliktiga) i åldersgruppen 18-24 år, undersöktes i en befolkningsenkät (tvärsnittsstudie) om hälsa och livsvillkor i norra Sverige 1997. Som i tidigare studier visade resultaten sämre QoL bland de arbetslösa. Största skillnaden mellan arbetslösa och sysselsatta fanns i den ekonomiska domänen (18-24, 25-64). Arbetslösa kvinnor (25-64) skattade finala värden av QoL – ’hela livet’ och livsmening - högre än arbetslösa män. I den unga gruppen (18-24), skattade inte arbetslösa kvinnor högre i någon av livsdomänerna. De unga arbetslösa männen skattade kroppslig hälsa och psykiskt välbefinnande högre. Interaktionseffekter tolkades på följande sätt: a) arbetslösa män (25-64) låg sämst till i den globala domänen ’hela livet’; b) bland de anställda var universitets/högskolexamen fördelaktigt för QoL men inte bland de arbetslösa (25-64); c) i den unga gruppen (18-24) skattade de sysselsatta aktivitet högre än de arbetslösa, och effekten stärktes ytterligare när de var regelbundet aktiva på sin fritid. Nära vänner och tillgång till kontanter var viktiga för alla deltagare, oavsett om de var i sysselsättning eller inte. Risken att vara ung och arbetslös var större om individen hade kortare utbildning, sämre ekonomi (enligt deras egna skattningar) och befann sig i den övre halvan av åldersgruppen (21-24). Till sist, slutsatsen att QoL är sämre när man är arbetslös – både för unga och de äldre (25-64) – överensstämmer med tidigare forskning; dock, i motsats till tre tidigare studier, är det psykiska välbefinnandet sämre bland de unga jämfört med bland de äldre. Intervention, i form av stadigt förbättrade arbetsvillkor för att motverka negativa effekter och utestängande från arbetsmarknaden, är av stor betydelse i ett folkhälsoperspektiv.

  • 228.
    Hultman, Barbro
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Mid-Sweden University, Östersund, Sweden.
    Hemlin, Sven
    bGothenburg Research Institute (GRI) School of Business, Economics and Law, Gothenburg University, Göteborg, Sweden.
    Self-rated quality of life among the young unemployed and the young in work in northern Sweden2008Ingår i: Work, ISSN 1051-9815, Vol. 30, nr 4, s. 461-472Artikel i tidskrift (Refereegranskat)
    Abstract [en]

    This study analysed self-assessed quality of life (QoL), using a QoL questionnaire (Hörnquist's QLcs) covering life spheres, somatic health, mental well-being, cognitive ability, social and family life, activity, financial situation, meaning in life and a global score "entire life", for young people aged 18–24 in a population-based cross-sectional study in northern Sweden. Of these, 651 were unemployed and 2802 were in work (employed, students and in military service). Results showed that the young unemployed exhibited poorer QoL than the young in work and the greatest difference was found regarding their financial situation. Young men rated somatic health and mental well-being higher than young women. However, QoL in other essential domains was rated higher by young women in work. Close friends and money reserve were important for all participants, no matter whether they were employed or not. The risk of being young and unemployed was greater if the person had a worse financial situation, shorter education, and fewer leisure activities with other people. Finally, it was concluded that while QoL is poorer when in unemployment – both for the young and those who are older (aged 25–64) – psychological well-being, in contrast to several previous studies, is even poorer for young people than for those who are older. This is worrying in a public health perspective and could have implications for unemployment policies for younger and less well-educated age groups.

  • 229.
    Hultman, Barbro
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Mid-Sweden University, Östersund, Sweden.
    Hemlin, Sven
    Centre for Research Ethics, The Sahlgrenska Academy at Göteborg University, Sweden.
    Hörnquist, Jan Olof
    Department for Health Sciences, University of Örebro, S-701 82 Örebro, Sweden.
    Quality of life among unemployed and employed people in northern Sweden: Are there any differences?2006Ingår i: Work, ISSN 1051-9815, Vol. 26, nr 1, s. 47-56Artikel i tidskrift (Refereegranskat)
    Abstract [en]

    This study analysed self-assessed quality of life (QoL), using a QoL questionnaire (Hörnquist's QLcs) covering life spheres, somatic health, mental well-being, cognitive ability, social and family life, activity, financial situation, meaning in life and a global score "entire life", for young people aged 18–24 in a population-based cross-sectional study in northern Sweden. Of these, 651 were unemployed and 2802 were in work (employed, students and in military service). Results showed that the young unemployed exhibited poorer QoL than the young in work and the greatest difference was found regarding their financial situation. Young men rated somatic health and mental well-being higher than young women. However, QoL in other essential domains was rated higher by young women in work. Close friends and money reserve were important for all participants, no matter whether they were employed or not. The risk of being young and unemployed was greater if the person had a worse financial situation, shorter education, and fewer leisure activities with other people. Finally, it was concluded that while QoL is poorer when in unemployment – both for the young and those who are older (aged 25–64) – psychological well-being, in contrast to several previous studies, is even poorer for young people than for those who are older. This is worrying in a public health perspective and could have implications for unemployment policies for younger and less well-educated age groups

  • 230.
    Hunstad, Ellen Julie
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Norsk senter for cystisk fibrose, Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål sykehus, Postboks 4956 Nydalen, 0424 Oslo.
    Awareness of Infection Control within Cystic Fibrosis Health Care: a Scandinavian study2013Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [en]

    Aim: This study aimedto illuminateawareness of hygiene regimens andinfection control guidelines for cystic fibrosis (CF) care at Scandinavian cystic fibrosis centers (SCFCs)and Norwegian cystic fibrosis satellite teams (NCFSTs).Method: We modified a knowledge, attitudes and practices (KAP) surveyused earlier for CF and infection control care teams in the United States. Our modified questionnaire sought responses regarding sputum cultures, hand hygiene, education and infection control measures in hospital/at home. We distributed individual questionnaires to 8SCFCs and 10 NCFSTs. Awareness exceeding 75% per item was considered sufficient for clinical practice. Results: Respondents represented different disciplines atSCFCs with 61 (37%) and 30 (58%) at NCFSTs core team professionals (mainly doctors, nurses and physiotherapists).SCFC respondents demonstrated higher KAP (range 49-100%) than NCFST (range 23-100%). Both groups showed a high awareness of outcome expectancy for selected guideline components (80-100%), but only moderate awareness regarding familiarity. Additionally, both SCFC and NCFST respondents demonstrated greater awareness of items connected closely to practical care and medical treatment(73% and 80% versus 93% and 74% respectively). As opposed, SCFC and NCFST respondentsshowed lower awareness of guideline content(49% and 23% respectively).Conclusion: Becauseinfection control is a cornerstone in CF care, reducing the risk of cross infection among CF patients in health-and non-health caresettings requireshealth care professionals to maintain increased awareness of CF guidelines. This study revealed generally good knowledge of infection control measures. Importantly, bestcarerequires continious collaboration and educationfor health care professionals and patients regardingthe written guidelines for CF infection control.

  • 231.
    Husby, Sofie
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Økologiomlægning i et medarbejderperspektiv – vilje, viden og værktøjer2014Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [da]

    Formål: Dette studie havde til formål at få kundskab om køkkenmedarbejdernes oplevelse af og erfaringer med økologiomlægning i deres køkkener. Desuden var formålet at få indsigt i medarbejdernes oplevelse af undervisningens betydning i forhold til samarbejde og omlægningsningsprocessen.

    Metode: Der blev indsamlete valueringsskemaer med åbne svarmuligheder udfyldt af 327 kursusdeltagere, samt 50 lederevalueringer ligeledes med åbne besvarelser. Besvarelserne blev behandlet og analyseret med udgangspunkt i kvalitativ indholdsanalyse.

    Resultat: Studiet viste at medarbejderneoplever økologiomlægning, som en kompleks proces, der kræver ændringer af vaner og praksis. Samsyn blev nævnt somet væsentligt element, herunder en fælles målsætningpå medarbejdernes arbejdsplads, hvor økologien indgår,som en del af arbejdspladsens øvrige mål. Medarbejderneskal kunne se formåletmed økologien,både i relationtil eget køkken/arbejdeog gerne i en større helhed, ligesom de bør inddrages i processen. Samarbejde og kommunikation er gennemgående elementer i processen og bør understøttes. Bæredygtighed og sundhed nævntes, som motivation for hovedparten af medarbejderne. Viden og værktøjer er vigtige for at medarbejderne oplever håndterbarhed i forhold til processen, hvorfor medarbejdernes handlekompetencer og oplevede handlerum børstyrkes. Det gælder også i forhold til de strukturelle rammer,deropleves som udfordringeri forhold til økologiomlægning.Om økologiomlægning ses som mulighed eller udfordring, synes i en hvis grad at afhængeaf individet. Samlet synes undervisningen athave rustet medarbejderne i forhold til,og med bevidstgørelse om processen, men kan dog ikke stå alene, men der peges på behovet for en tydelig og opbakkende ledelse.

    Konklusion: Studiet viser,at medarbejderne er blevet styrket gennem undervisningsforløbet i forhold til incitament, viden og værktøjer omkring økologiomlægning. Økologien børvære et tydeligt fælles målsætning, som indgår i organisations øvrige mål. Det bør ses som løbende proces, som kontinuerligt skal styrkes blandt andet gennem viden samt opbakning fra en tydelig ledelse. Samtidig er der behov for at udfordre de eksisterende strukturelle rammer for at give større råderum

  • 232.
    Hustad, Jørn
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Hva opplever anestesisykepleiere som stressfylt i sitt arbeid, og hvordan påvirker dette dem?: En kvalitativ undersøkelse om arbeidsrelatert stress blant anestesisykepleiere2007Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Hensikten med undersøkelsen er å få mer kunnskap om arbeidsrelatert stress blant anestesi-sykepleiere. Det er anvendt kvalitativ metode etter beskrivelse av Kvale. Studien har to forskningsspørsmål: Hva opplever anestesisykepleiere som stressfylt i sitt arbeid, og hvordan påvirker dette dem? Det er benyttet en semistrukturert intervjuguide for å besvare forskningsspørsmålene.

    Ti anestesisykepleiere fra tre ulike sykehus var respondenter.

    Resultatene viser at anestesisykepleiere opplever stress på fem områder: stress i pasientarbeidet, i forhold til medarbeidere, i forholdet til ledelse og administrasjon, stress som senior og i det fysiske arbeidsmiljøet.

    Stressende hendelser i pasientarbeidet og i samarbeidet med andre medarbeidere har ofte en temporær natur som påvirker anestesisykepleiernes helse lite hvis det er tid og anledning til å bearbeide opplevelsene. God sosial støtte er viktig for å redusere stress.

    Mangel på tid og redusert faglig oppdatering samtidig med økt personlig ansvar og økte ytre krav skaper en opplevelse av at man er under stadig sterkere press. Anestesisykepleierne opplever at de har lite innflytelse på de politiske, økonomiske og administrative rammene for arbeidet.

     

  • 233.
    Hviding, Krystyna
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Tverrsektoriell samhandling om pasienter med lett til moderat depresjon.: Virker det?2007Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Hensikt: Kartlegge ulike samhandlingstiltak for pasienter med lett til moderat depresjon, og vurdere effekter av de identifiserte tiltakene for pasientene og helsetjenesten.

    Metode: Oppsummering (meta-oversikt) av systematiske oversikter. Litteratursøk: Medline, Cochrane Library, SWEMED, EMBASE and Cinahl database. Seleksjonskriterier: Systematiske oversikter publisert 1995-2006 om effekter av samhandling i allmennpraksis om voksne pasienter med lett til moderat depresjon. Kontrolltiltak var standard behandling gitt i allmennpraksis. Eksklusjonskriterier: Studier med overvekt av pasienter med alvorlig depresjon, rusmisbruk eller andre alvorlige psykiske lidelser ble ekskludert. Valg av studier: Alle relevante studier var systematisk og kritisk vurdert i forhold til definerte inklusjonskriterier og kvalitet. Primære utfallsmål var: depresjonssymptomer, psykososial funksjon, kvalitet av tjenester. Syntese av resultater: Narrativ syntese av resultater.

    Resultater: Åtte systematiske oversikter ble inkludert. Studiene var utført i andre helsesystemer enn de skandinaviske med overvekt av studier fra USA og England. Populasjonen inkluderte pasienter med lett til moderat depresjon og noen med alvorlig depresjon. Identifiserte modeller for samhandling: integrerte behandlingsprogrammer, opplæringstiltak, spesialister i allmennpraksis, rådgivning, case-management, samhandling om behandling. Overførbarhet av resultater fra studiene til skandinavisk setting er usikker. Det er behov for norske og skandinaviske studier. Kvalitativ forskning vil kunne belyse hvilke faktorer som fremmer eller hemmer samhandling i helsetjenesten.

    Konklusjon: • Samhandling i allmennpraksis mellom nivåene i helsetjenesten om voksne pasienter med depresjon synes å bedre kvaliteten av tjenester og behandlingsutfall for pasientene i større grad enn standard behandling.

    • Opplæringstiltak kombinert med psykiatrisk kompetanse i allmennpraksis og aktiv oppfølging synes mest effektive for pasienter med lett til moderat depresjon.

    • Evidensen er utilstrekkelig for en direkte sammenligning av klinisk effekt eller kostnadseffektivitet av de identifiserte modellene for samhandling.

    • Det er behov for mer forskning om hvilke pasienter som har mest nytte av samhandling og hvilke elementer av de sammensatte tiltak som har størst betydning for resultatet.

  • 234. Hyppönen, Hannele
    et al.
    Kangas, Maarit
    Reponen, Jarmo
    Nøhr, Christian
    Villumsen, Sidsel
    Koch, Sabine
    Hardardottir, Gudrun Audur
    Gilstad, Heidi
    Jerlvall, Lars
    Pehrsson, Thomas
    Faxvaag, Arild
    Andreassen, Hege
    Brattheim, Berit
    Vimarlund, Vivian
    Kaipio, Johanna
    Nordic eHealth Benchmarking2015Bok (Övrigt vetenskapligt)
    Abstract [en]

    The report presents results of the Nordic eHealth Research Network, a subgroup of the eNordic Council of Ministers Health group. The network defined and collected data for altogether 49 common eHealth indicators from the Nordic Countries. Health information was quite comprehensively electronically available from other organisations in all the Nordic countries by end of 2014. Intensity of use of nationally stored data remained low except in Denmark. Sweden had best availability of the Patient portal functionalities. Patients used patient portal functionalities rarely except in Denmark. Doctors in Iceland had most positive experiences of their health information systems. Even with limitations, the current work presents a solid basis for working towards the goal of the eHealth network: generating comparable information to support development of Nordic welfare.

  • 235.
    Häggblom, A M E
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Hallberg, L R-M
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Möller, Anders R
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Nurses' attitudes and practices towards abused women.2005Ingår i: Nursing and Health Sciences, ISSN 1441-0745, E-ISSN 1442-2018, Vol. 7, nr 4, s. 235-42Artikel i tidskrift (Refereegranskat)
    Abstract [en]

    The present article is a descriptive survey assessing nurses' knowledge, training, and practices regarding the care of abused women. A self-administered questionnaire was sent to all nurses working within the government health organization on the Aland Islands, Finland. The response rate was 57%. Most nurses had no formal training in domestic violence and were less likely than the in-service-trained nurses to intervene with abused women. Nurses' knowledge, beliefs, and practices were found to be unsystematic and had drawbacks. Nurses were not familiar with the formal structure provided by the health administration. The results suggest that in order to meet the urgent need for training among nurses, an in-service training program needs to be set up. This program would help the nurses in identifying survivors of abuse and make them prepared to intervene more effectively to promote the health of these women.

  • 236.
    Häggblom, Anette
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Fighting for survival and escape from violence: Interviews with battered womenRead More2007Ingår i: International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, ISSN 1748-2623, E-ISSN 1748-2631, Vol. 2, nr 3, s. 169-178Artikel i tidskrift (Refereegranskat)
    Abstract [en]

    The present study is a qualitative study aiming at explaining and understanding the experience of being battered. It explores the act of searching for help, from the health service and others, and the ending of abusive relationships. In-depth interviews were conducted with nine battered women. The study adopted a grounded theory method and produced an emerging core category fighting for survival and escape, and three key categories: having a personal construct of violence, struggling to cope with the violence, and feeling a need for support. The women with deep internal scars struggled to understand and to recover from the violence. They struggled between feeling guilty and feeling innocent. In the process of leaving, an important other, often a friend, played a supportive role in creating an inner strength within the woman, which enabled her to break up. Supportive professionals found relevant solutions and helped the women to maintain their new situation, while other professionals re-victimized the women. We conclude that battered women with enhanced support include affirmation, information, and safety leading to increased survival and recover

  • 237.
    Häggblom, Anette
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Love that turns into terror: Intimate partner violence in Åland: nurses’ encounters with battered women in the context of a government-initiated policy programme2008Doktorsavhandling, sammanläggning (Övrigt vetenskapligt)
    Abstract [sv]

    Våld mot kvinnor är ett problem som förekommer i alla länder I världen inkluderat det lilla autonoma området Åland. Fenomenet kan jämföras med terror. Våld mot kvinnor utövas i former från hot till mord. På Åland har problemet lyfts fram både genom politikers som tjänstemäns agendor, samtidigt som rapporter om allvarligt förekommande våld mot kvinnor rapporterats till allmänhetens kännedom. Våld mot kvinnor har inte studerats genom vetenskaplig forskning på Åland. Huvudsyftet med denna avhandling är att uppnå fördjupade insikter angående hur våldsutsatta kvinnor bemöts av sjukskötare och hur de offentliga organisationerna agerat utifrån regeringens direktiv. I denna avhandling är den första studien en beskrivande undersökning som beskriver hur sjukskötare identifierar och hjälper våldsutsatta kvinnor. Den andra och tredje studien har använtgrounded theory för att studera sjukskötare och våldsutsatta kvinnors erfarenheter och uppfattningar angående våld mot kvinnor. Den fjärde studien en case study studie har undersökt regeringens riktlinjer angående våld mot kvinnor. Huvudfynden i denna avhandling visar att våldsutsatta kvinnor söker hjälp från hälsovården. Vi fann att sjukskötare identifierar och stöder våldsutsatta kvinnor även då servicen var otillräcklig. Sjukskötare var villiga att hjälpa kvinnorna men de saknade ofta själva stöd. Våldsutsatta kvinnor rapporterade att de erbjöds en hjälp som de uppfattade som ad hoc. De var ofta lämnade ensamma helt beroende av en närstående person för att kunna fly, överleva, och återhämta sig. Ett annat fynd var att Ålands landskapsregering hade uppmanat de offentliga organisationerna att erbjuda service till våldsutsatta kvinnor, men organisationernas respons var begränsade. Fenomenet utgör en akut utmaning sett utifrån ett folkhälsoperspektiv. Slutligen, de ansvariga för folkhälsan i samhället kan och borde bidra med förståelse, prevention, och kontroll av våldet genom att tillämpa och anpassa redan konstruerade principer, och genom en implementering av åtgärder.

  • 238.
    Häggblom, Anette M E
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Möller, Anders R
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Implementation of a government policy programme on Operation Kvinnofrid.2009Ingår i: Nursing Inquiry, ISSN 1320-7881, E-ISSN 1440-1800, Vol. 16, nr 1, s. 43-52Artikel i tidskrift (Refereegranskat)
    Abstract [en]

    Today, intimate partner violence is addressed by most government authorities, including the government of Aland. In Aland the government required the official organizations to implement an Operation Kvinnofrid Programme. In this study, a descriptive case study design was used to explore the impact of the government's recommendations to the organizations to implement the programme. The organizations responses were limited. They used a top-down approach and almost no resources were allocated to the issue.

  • 239.
    Häggblom, Anette M E
    et al.
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Möller, Anders R
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    On a life-saving mission: Nurses' willingness to encounter with intimate partner abuse.2006Ingår i: Qualitative Health Research, ISSN 1049-7323, E-ISSN 1552-7557, Vol. 16, nr 8, s. 1075-90Artikel i tidskrift (Refereegranskat)
    Abstract [en]

    The main purpose of this qualitative study was to explore in depth selected expert nurses' experiences of the phenomenon of violence against women and the nurses' roles as health care providers to those women. The authors adopted a grounded theory method and produced an emerging theory comprising two key themes: nurses' personal perceptions toward intimate partner violence and nurses' feeling equipped to intervene. The findings showed that violence against women existed in a small local community and raised pitfalls caused by nurses' knowing the inhabitants. Furthermore, the findings indicate the devotion of nurses and the importance of their role in the care of battered women and the sharing of knowledge. Thus, the nurses compensate for a lack of training through personal maturity and security within the social context.

  • 240.
    Häggman, Carina
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV. Valnesfjord Helsesportssenter, Østerkløft, 8215 Valnesfjord, Norge.
    Pasienterfaringer med stavgang: en kvalitativ studie av stavgangi spesialisert medisinsk rehabilitering2013Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Utilstrekkelig fysisk aktivitet erregnet somet av de største folkehelseproblemene. Helsepersonell i rehabiliteringstjenesten har en viktig rolle for å oppfordre pasienter til økt fysisk aktivitet.

    Hensikt Studiens hensikt har værtå undersøke pasienters erfaringer og opplevelser med stavgang i spesialisert medisinsk rehabilitering

    Metode Studien er basert påkvalitativ metode. Datainnsamlingen er foretatt gjennom tre fokusgrupper med til sammen 19 pasienter, åtte kvinner og 11 menn. Syv av disse ble fulgt opp med et individuelt oppfølgingsintervju.

    Resultat Studien har vist at pasientene har mange postivive erfaringer med stavgang som aktivitet under rehabiliteringsoppholdet. Disse kan beskrives ut fra fire hovedkategorier: Opplæring i stavgang, opplevelser med stavgang som aktivitet, sosiale aspekter, planer om å fortsette med stavgang. Oppfølgingsintervjuene beskriver i tillegg årsaker til fortsatt stavgang eller ønske om fortsatt stavgang.

    Konklusjon Pasientene har mange positive erfaringer med å lære, erfare og mestre stavgang som aktivitet under et rehabiliteringsopphold. Stavgang ble oppfattet som en trygg, meningsfull og lett tilgjengelig aktivitet, som kan avlaste ved balanse-og leddproblemer, men samtidlig brukes for å få en større kondisjonseffekt enn ved vanlig gange

  • 241.
    Högberg, Hjördis
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Hjälper det att samtala med blivande föräldrar om alkohol?: Barnmorskans dialogsamtal omalkoholvanor och psykosocialt stöd för alkoholfri graviditet2005Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [sv]

    Introduktion: Barnmorskan uppmanar rutinmässigt gravida kvinnor att avstå från alkohol men diskuterar inte den blivande pappans alkoholvanor. Inskrivningen på MVC ger en unik möjlighet både för den gravida kvinnan och den blivande pappan att reflektera kring alkoholvanor under graviditeten, inför föräldraskapet och alkoholproblem inom släkten.

    Syfte: Att undersöka om samtal med båda de blivande föräldrarna leder till reducerad alkoholkonsumtion under graviditet och om psykosocialt stöd från främst blivande pappan har betydelse för valet av alkoholfri graviditet och om han får motsvarande stöd av henne till minskat drickande.

    Metod: Kvasiexperimentell studie inom ordinarie MVC-verksamhet. I interventionsgruppen deltog 238 par. I två olika kontrollgrupper deltog tillsammans 413 par. Muntlig och skriftlig information i interventionsgruppen gavs före inskrivning på MVC och båda parterna fyllde i frågeformulär vid inskrivningen. Paret fick vidare tillfälle att reflektera kring sina alkoholvanor, attityder till alkohol inför föräldraskapet samt hur det i vissa fall varit att växa upp med alkoholism. I kontrollgrupperna fortsatte barnmorskan med ordinarie alkoholinformation. Interventionsgruppen och första kontrollgruppen fyllde i förmätningsinstrument efter inskrivningen och eftermätningsinstrument i graviditetsvecka 33. Andra kontrollgruppen deltog enbart med eftermätningsinstrument.

    Resultat och slutsatser: De flesta blivande föräldrarna använde alkohol året före graviditeten men de flesta kvinnor slutade att dricka alkohol vid graviditetsbeskedet. De flesta blivande pappor fortsatte dricka under graviditet men många minskade sin konsumtion. Ungefär 25% av männen drack för avstressning och lika många berusningsdrack. Få män (2-3%) hade någon gång oroat sig för kvinnans drickande men 12% kvinnor hade någon gång oroat sig för mannens drickande. Blivande pappor får mindre stöd än gravida kvinnor till minskat drickande. I 6-13% av svaren uppgavs en alkoholiserad förälder och i 64-68% av svaren uppgavs frånvaro av alkoholism i familjen/släkten. Skillnaderna mellan grupperna var genomgående små. Dock ansåg man i interventionsgruppen i högre grad att MVC givit den viktigaste informationen om alkohol samt upplevde i högre grad stöd från varandra än i kontrollgrupperna

  • 242.
    Høst, Dorte
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Ældres opfattelse og håndtering af at falde samt motivation for faldforebyggende tiltag2009Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [da]

    Formål: Formålet var at beskrive variationen i ældres opfattelse af at falde, hvordan ældre håndterede fald, samt hvad der påvirkede ældres motivation til at deltage i faldforebyggende tiltag med henblik på at kunne målrette fremtidige indsatser.

    Metode: Der blev foretaget en kvalitativ interviewundersøgelse med 14 ældre mennesker over 65 år som efter et fald henvendte sig på en skadestue på et universitetshospital i Danmark. Fænomenografi blev anvendt som analysemetode.

    Resultater: Der blev dannet fem beskrivende kategorier med tilsammen 15 underkategorier. De fem kategorier var: Følelsesmæssig opfattelse af at falde; at falde har konsekvenser; tager hånd om situationen; støtte fra omgivelserne; og motivation og demotivation.Undersøgelsen viste variation i ældres opfattelse af at falde. De ældre accepterede at falde fordi de var blevet ældre. Opfattelsen var, at fald både var flovt og pinligt og havde en forklaring. Nogle ældre oplevede frygten for at falde som dominerende. De ældre opfattede ikke fald som en risikofaktor, der skulle tages hånd om, men håndterede situationen ved at begrænse deres bevægemuligheder eller ved at fravælge aktiviteter. Hvis kravene oversteg de ældres ressourcer, søgte de hjælp fra de pårørende eller den praktiserende læge. De ældre fik støtte, anerkendelse og accept til at foretage valgene af omgivelserne. De ældre blev motiveret af forhold, som autonomi, kompetence og sociale relationer og foretrak aktiviteter, der spredte glæde og nydelse og helst i sociale sammenhænge. De ældre værnede om deres identitet med at ville være medbestemmende om, hvad de deltog i, men mødte forhold i omgivelserne, som var hæmmende for deres motivation.

    Konklusion: Fremtidige faldforebyggende tiltag skal målrettes ældres behov og tage højde for, at der ikke er én måde men mange måder at opfatte fald på, og at ældre i høj grad selv klarer at håndtere fald, men at de valgte strategier, ikke nødvendigvis er de mest hensigtsmæssige. De ældres netværk og den praktiserende læge kan med fordel spille en aktiv rolle i forbindelse med faldforebyggelse. Ved planlægningen af faldforebyggende interventioner skal der tages hensyn til, at ældres motivation påvirkes af, i hvilken omfang programmerne understøtter de ældres behov for autonomi, kompetence og sociale relationer.

  • 243.
    Ingimundardóttir, Sigþrúður
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    The influence of light and nature on health and well-being: A phenomenological study among a group of elderly in Iceland2013Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [en]

    Elderly people’s experiences of what embodies a rewarding old age and vitality form a vital premise for developing comprehensive age-related services.This study sought to increase knowledge and deepen understanding of elderly people ́s life.

    The objective: This study aimed to investigate how lightand nature influence elderly people ́s experience of health and well-beingin Iceland.

    Method: We applied the Vancouver School phenomenological method to data accumulated from,interviews with 10people(6women and 4men) with anaverage age of 80.9 years. Participants were residents of Reykjavík, Hafnarfjörður,and Mosfellsbær.

    Findings: Participants reported that light and nature were important. Although individual definitions varied, they loved nature and described it as akin to life itself. Twilight had a special place, bringing a sense of romance. All participants felt physically and mentally healthy during the interview process. Nevertheless, each of them had experienceda variety of health-related difficulties in the past. They felt that vitality and mental and physical equilibrium form the basis of are warding old age.

    Conclusion: From birth,an individual is part of his environment, which shapes him. This process is always active(i.e., anindividual re-analyses and values his health and well-being as conditions change). Although the values forming that basis vary, an individual must establish a balance between body and soul to feel healthy and achievewell-being. The findings reported here throw light on those factors which elderly people feel promote health and well-being, and are of value for those who study, teach and provide services for them.

  • 244.
    Jacobsen, Sissel
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Evaluering av læringsutbytte av etterutdanning for helsesøstre og jordmødre i samliv, seksualitet og prevensjon2009Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Formål: Vurdere om etterutdanningen, som gir helsesøstre og jordmødre rekvireringsrett for p-piller til jenter i alderen16 til og med 19 år, har bidratt til økte kunnskaper om p-piller, endret holdning til ungdom og seksualitet og økt interesse for å tilby veiledning i samliv og seksualitet.

    Metode: Datamaterialet er fra en tidligere undersøkelse innhentet ved bruk av spørreskjemaer blant helsesøstre og jordmødre før og etter kvalifiserende etterutdanning.

    Resultater: Svarprosenten var 94. Studentene har tilegnet seg signifikant mer kunnskap om p-pillers virkning og fysiske og psykiske bivirkninger, men de har ikke tilegnet seg signifikant mer kunnskap om risiko for alvorlige sykdommer ved p-pillebruk. Etter kurset var det 58 og 50 % som svarte at tenåringsjenter trenger informasjon om faren for blodpropp i henholdsvis bein og lunger ved bruk av p-piller. Studentene var relativt liberale i sitt syn på ungdom og seksualitet før kurset og dette hadde ikke endret seg signifikant etter kurset. Etter kurset var studentene signifikant mer positive til å tilby veiledning i samliv og seksualitet.

    Konklusjon: Resultatene viser at målet om at kurset skulle gi studentene faglig oppdatering er bare delvis nådd. Studentene er blitt bedre kvalifisert til å informere om p-pillers virkning og fysiske og psykiske bivirkninger, mens deres kunnskap om risiko for alvorlige sykdommer ved p-pillebruk er uforandret etter kurset. Studentene viser etter kurset signifikant større interesse for å tilby veiledning i samliv og seksualitet

  • 245.
    Jagmann, Kirsten
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Tsjetsjenske foreldres synspunkter på hjelp til barn og unge med psykiske vansker etter krig og flukt2009Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Bakgrunn: Mange barn og unge med flyktningbakgrunn sliter med psykiske vansker. Dette er en utfordring for helsetjenesten.

    Hensikt: Å beskrive tsjetsjenske foreldres opplevelse av foreldrerollen i henholdsvis Tsjetsjenia og Norge, og hvilke tiltak de opplever som best for deres barns psykiske helse.

    Metode: Deskriptiv studie med en kvalitativ tilnærming. Ti foreldre er intervjuet. Data er analysert med innholdsanalyse. Temaene i intervjuguiden: Foreldrerollen i hjemlandet. Barnas psykiske situasjon. Foreldrenes ønsker, synspunkter og tanker om hva som kan bedre evt. dårlig psykisk helse hos barnet. Hvordan introduksjonsordningen påvirker foreldrerollen.

    Funn: Foreldrene forteller at mange av barna/ungdommene, etter mange år i Norge, har det dårlig psykisk og sosialt. De er ensomme, og har problemer med å finne seg til rette blant venner og i fritidsaktiviteter. Noen har atferdsforstyrrelser, og sosial mestring og funksjon er vanskelig. Barnas dårlige psykiske og sosiale situasjon gjør dem ekstra krevende for foreldrene. Informanter beskriver manglende erfaring med ansvar for og oppdragelse av barn.  Ved flyttingen til Norge har de reist fra oppdragerkompetansen i familie og nettverk. Samtidig forteller de om store forskjeller i mål og verdier i Norge og hjemlandet. Særlig mødrene forteller om en meget slitsom hverdag, som mor, deltager i introduksjonsordningen  og med egne psykiske vansker. Tidsmarginene i det daglige blir knappe, og i mange tilfeller umulige, og dette gir en høy stressfaktor. Foreldrene ønsker hjelp til helsefremmende tiltak som fritidsaktiviteter, kulturaktiviteter, hjelp til å etablere nettverk, mestring og foreldreveiledning, men har dårlig erfaring med terapi til barna. Aller mest ønsker de tid til å være foreldre for barna sine.

    Konklusjoner: Mottak av store familier med traumatiske opplevelser hos foreldre og barn er komplisert, og krever et samordnet tilbud i kommunen, hvor barneperspektivet må være like mye i fokus som foreldrenes kvalifisering, gjerne med en egen introduksjonslov for barna. Spesielt må det i større grad tilrettelegges for god foreldrefunksjon

  • 246.
    Jahnsen, Bente
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Bemanningsenhet som en ressurs i sykehus.: En kvalitativ studie.2014Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Bakgrunn: I helsesektorener det mange pleiere som arbeider ufrivillig deltid, noe som gjør at de ikke får forutsigbar inntekt og arbeidstid. En bemanningsenhet kan være et virkemiddel for å redusere omfanget av ufrvillig deltid.

    Hensikt: Studiens hensikt er å få kunnskap om hvilke faktorer som er viktige for at en bemanningsenhet skal kunne være en god og varig arbeidsplass for pleiereog samtidig gi tjenester av god kvalitet.

    Metode: Utvalget bestod av 14 pleiere som hadde arbeidet i en bemanningsenhet i syv til atten måneder. Datainnsamlingen ble hovedsakelig foretatt gjennom tre fokusgruppeintervjuer, og datamaterialet ble analysert ved metoden kvalitativ innholdsanalyse.

    Resultat: Tre kategorier ble identifisert og beskrevet: Organisering og kultur, Helsefremmende arbeidsplasser og Medarbeidernes kvalifikasjoner.

    Konklusjon: Studien viser at full fast stilling er en grunnleggende forutsetning for å rekruttere ansatte til bemanningsenheter. For å beholde de ansatte, er det viktig med systematisk og strukturert opplæring og vedlikehold og utvikling av kompetanse. Tydelig ledelse som skaper helsefremmende arbeidsplasser ved å legge til rette for mestring, anerkjennelse og tilhørighet er viktig for å beholde pleierne, og for at de skal gi tjenester av god kvalitet. De ansattes mestringsressurser og personlige egenskaper ser ut til å ha en betydning

  • 247.
    Javtokas, Zenonas
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Sense of coherence and awakening: evidence from the population survey in Lithuania2005Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [en]

    Lithuania has one of the highest suicide rates for men in the world (81.7 per 100,000 men). 21.7% of the population feels depressed. A salutogenic model of health developed by Antonovsky provides new knowledge for betterunderstanding of the behaviour of individuals and explains why some individuals fall ill under stress and why some do not. The study is focussed on the analysis of sense of coherence (SOC) on the population sample of Lithuania (n=3390) using a simplified way of measuring SOC developed by Lundberg and Nyström Peck at the Swedish Institute for Social Research of Stockholm University. The data of the study showed that people with low SOC (60.1%) predominate among the Lithuanian population. A strong correlation between low SOC, depression and stress was found. Additional studies, preferably longitudinal, are needed to identify possible relationshipsbetween cognitive processes (SOC) and biological mechanisms, causing adverse effects on mental health

  • 248.
    Jensen, Anette
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Sundhedspersonales opfattelser og håndtering af smitterisiko: et kvalitativt studie2012Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [da]

    Formål: Formålet med dette studie var at udforske og beskrive hvordan sundhedspersonale opfatter og håndterer risiko for smittespredning, både hos isolationspatienter og patienter, som ikke er isoleret. Desuden var formålet at afdække, om en eventuel særlig opfattelseaf smitterisiko hos isolationspatienter påvirker sundhedspersonalets opfattelse af betydningen af de generelle infektionshygiejniske forholdsregler.

    Metode:Studiet er et kvalitativt studie, hvor det empiriske materiale blev indsamlet i otte fokusgruppeinterviews, hvor deltagerne var sundhedspersonale.Som analysemetode blev anvendtsystematisk tekstkondensering. Den konceptuelle ramme omfatter antibiotikaresistens i et folkesundhedsperspektiv, en beskrivelseaf rammerne for infektionsforebyggelse i Danmark samt en teoretisk ramme bestående af risikobegrebet, sundhedspædagogik og et perspektiv på samarbejde.

    Resultater:Studiet viste, at sundhedspersonalet vurderede smitterisikoforskelligt, både ved isolationspatienterog ved ikke-isolerede patienter. De opfattede, at deres hygiejne ved isolations-patienter var bedre, fordi de tænkte sig bedre om og arbejdede mere struktureret. Samarbejde var en vigtig motivationsfaktor for arbejdet på isolationsstuer. Hos ikke-isolerede patienter opfattede sundhedspersonalet det som risikosituationer, når patienter delte stue og toilet. De oplevede selv brist i egen smitteafbrydelse og at patienters og pårørendes adfærd udgjorde en smitterisiko. Sundheds-personalet læste og forholdt sig forskelligt til infektionshygiejniske forholdsregler, hvilket kunne give anledning til forvirring og misforståelser. Det blev betragtet som en udfordring at skulle forholde sig til,at viden og praksis ændrede sig over tid og at ny udvikling skabte nye infektionshygiejniske udfordringer.

    Konklusion:Sundhedspersonale opfatter smitterisiko forskelligt, både i forhold til smitterisiko ved isolerede og ikke-isolerede patienter og arbejdet med at pleje og behandle isolationspatienter kunne være forbundet med stor angst for at sprede smitte. Forskelle i videns-og erfaringsgrundlag samt individuelle risikovurderinger ses som medvirkende årsager til,at sundhedspersonale opfatter og håndterer smitterisiko forskelligt

  • 249.
    Jensen, Marianne
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Evaluering af en geriatrisk funktion på et mellemstort dansk hospital2007Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [da]

    Introduktion: De nordiske hospitaler er i disse år præget af talrige organisationsændringer. Evalueringer heraf foregår traditionelt kvantitativt. Der er ikke tradition for at anvende kvalitative metoder. Patientperspektivet undersøges i Danmark kvantitativt gennem årlige patienttilfredsheds-undersøgelser, men resultaterne her af kan ikke ses i sammenhæng med en given aktivitet på et givent sengeafsnit. Medarbejderperspektivet medtages slet ikke i forbindelse med evalueringer af organisatoriske ændringer i sundhedsvæsenet.

    Formål: Formålet med denne evaluering er at undersøge sammenhænge mellem den konkrete målopfyldelse på udvalgte kvalitetsindikatorer, medarbejdernes oplevelser af og syn på at arbejde på det geriatriske sengeafsnit samt de pårørende og patienternes oplevelser under indlæggelsen.

     Det er hensigten at tegne et så nuanceret billede som muligt af det geriatriske sengeafsnit og at få afdækket såvel hensigtsmæssige som uhensigtsmæssige forhold i medarbejdernes arbejdsliv og i patienternes oplevelse af indlæggelsen.

    Metode: Andel af opfyldte kvalitetsindikatorer måles ved auditgennemgang af 50 konsekutivt udvalgte patientjournaler fra indlæggelser på det geriatriske sengeafsnit. Patient- og pårørendeperspektivet belyses gennem 4 interviews i umiddelbar tilslutning til patienternes udskrivelse og Medarbejderperspektivet undersøges gennem to individuelle interviews med lederne af afsnittet og et fokusgruppeinterview med otte medarbejdere fra det geriatriske sengeafsnit.

    De kvantitative data fremstilles i tabelform og de kvalitative data indholdsanalyseres og fremstilles i citatform. De indbyrdes sammenhænge mellem de bearbejdede data undersøges og fremstilles.

    Resultater: Medarbejderne udtrykker frustration og mangel på ledelse. De har svært ved at se sammenhæng i hverdagens aktiviteter og oplever mangel på ro og meningsfuldhed i dagligdagen. De finder ikke de kliniske kvalitetsindikatorer relevante for deres arbejde.

    Der er lav andel af opfyldte kliniske kvalitetsindikatorer. Dette understøttes af patienterne og de pårørendes oplevelser under indlæggelsen og det forklares til en vis grad af medarbejdernes opfattelse af nødvendigheden af at opfylde de forventede krav og i særlig grad af medarbejdernes oplevelse af mangel på ledelse, sammenhæng og meningsfuldhed.

    Konklusion: Der findes konsistent sammenhæng mellem de tre perspektiver. Medarbejderperspektivet beskriver årsagsforklaringer til den lave andel af opfyldte kliniske kvalitetsindikatorer og patient- og pårørendeperspektivet peger på konsekvenserne af samme.

    Metodetrianguleringen til evaluering af en organisationsændring har dermed vist sig hensigtsmæssig til at forstå baggrund og sammenhænge i resultatet af en organisationsændring i højere grad end de traditionelle evalueringsmetoder.

  • 250.
    Jentoft, Greta
    Nordiska ministerrådet, Nordic School of Public Health NHV.
    Tillitsfulle stemmer.: Unges møte med helsestasjonen2005Självständigt arbete på avancerad nivå (masterexamen)Studentuppsats (Examensarbete)
    Abstract [no]

    Helsestasjon for ungdom er et av flere tiltak innenfor det lokale folkehelsearbeidet hvor det gis enmulighet til å styrke unges mestringsevne og helseatferd i ungdomstiden og senere i voksen alder.Ungdom er framtidens brukere av den generelle helsetjenesten. De erfaringer unge gjør i sine første møter med helsepersonell vil ha betydning for deres nåværende og senere bruk av helsetjenesten. Hensikten med denne studien var å få en bedre forståelse og innsikt i hva ungdom opplever i møtet og relasjonen med helsepersonell og helsestasjonen som system. Undersøkelsen gikk ut på å finne ut hvilke forventninger, erfaringer og opplevelser ungdom hadde til helsestasjonen i forhold til sine helsebehov. Datamaterialet er basert på intervju med ni ungdommer av begge kjønn i aldersgruppen 16-20 år rekruttert fra forskjellige helsestasjoner i Nordland og Troms fylke. Intervjuene i studien varsemistrukturerte slik at informantene hadde muligheter til å fortelle beretninger. Metoden Grounded Theory ble brukt som analytisk tilnærming. Resultatet av studien viste at unge opplever en umiddelbar tillit til personell og institusjonen helsestasjon for ungdom. Når så ungdom møtte helsepersonell med gode kommunikasjonsferdighetersom ivaretok deres behov for konfidensialitet og hadde tro på at unge er i stand til å gjøre gode helsevalg for seg selv, ga dette en sirkeleffektmed en fornyet eller bekreftet tillit til personell og institusjon. Tillit ble det sentrale analytiske fokuset i denne studien. Tillit er en forutsetning for å skape gode prosesser, der ungdom ikke bare ender opp med en mer tillitsfull relasjon tilhelsevesenet, men også med en større tillit til egneholdninger og vurderinger. Tillit inngår således som et sentralt element i en empowerment prosess hvor resultatet etter gode møter kunne blimestring og økt selvfølelse og selvtillit. I motsatt fall ble møter disempowering og førte til tillitssvekkelse og redusert bruk av helsetjenesten. Studien peker også på fenomenet tillitssmitte,hvor den enkelte ungdom bringer med seg erfaringer fra helsestasjonen ut i vennekretsen ogungdomsmiljøet. Ungdom overtar den enes erfaring som igjen blir til den andres forventning. Helsepersonell bør tilbysrelevante etterutdanningsprogram for å sikre en kunnskapsbasert praksis hvor noe av innholdet i slike etterutdanningsprogram bør være å øke kompetansen omkommunikasjonens betydning i møtet med ungdom. Det gjelder for fagpersonell å forstå tillitens ”natur”, hvordan den oppstår, vedlikeholdes, og hvor sårbar den kan være. Uten at denne grunnleggende tillit er til stede, vil en vanskelig kunne lykkes i folkehelsearbeidet.

2345678 201 - 250 av 609
RefereraExporteraLänk till träfflistan
Permanent länk
Referera
Referensformat
  • apa
  • ieee
  • modern-language-association-8th-edition
  • vancouver
  • Annat format
Fler format
Språk
  • de-DE
  • en-GB
  • en-US
  • fi-FI
  • nn-NO
  • nn-NB
  • sv-SE
  • Annat språk
Fler språk
Utmatningsformat
  • html
  • text
  • asciidoc
  • rtf