Studiens formål: Hensikten med studien var å sammenligne hvordan barneverntjenesten i en dansk og en norsk kommune arbeider når det gjelder å ta beslutninger, hvilke stressfaktorer som forekommer og hvilke mestringsstrategier som benyttes.

Metode: Det ble holdt to fokusgruppeintervjuver, et i den danske kommunen og et i den norske. Erfarne barnevernarbeidere deltok. Begge fokusgruppeintervjuvene ble transkribert og analyert ved hjelp av innholdsanalyse.

Resultat: Studien viser at barneverntjenesten i den norske kommunen har mindre formalisert samarbeid med andre kommunale tjenester, oftere tar gruppebaserte beslutninger og baserer seg mer på kolleger sammenlignet med barneverntjenesten i den danske kommunen. Barneverntjenesten i den danske kommunen har strukturert og formalisert samarbeid med andre kommunale tjenester, og baserer seg mindre på internt samarbeid sammenlignet med barneverntjenesten i den norske kommunen. Stressfaktorer i begge barneverntjenester er 1) mangel på gode resultater og 2) at det er vanskelig å vurdere den foreliggende informasjon om et barn med behov for tiltak fra barnverntjenesten. Mangel på gode resultater er stressfaktor i begge land og barnevernarbeidere i begge kommuner finner barneverntjenesten det vanskelig å ta den riktige beslutningen vedr. et konkret barn. Viktige mestringsstrategier i beslutningsprosessen i begge kommuner er støtte fra kolleger og støtte fra ledelsen.

Konklusjon: Den danske barneverntjenesten har formeldt samarbeid med andre kommunale tjenester. Beslutningene baserer seg på egne vurderinger og vurderinger fra andre kommunale tjenester. Barneverntjenesten i Norge baserer seg i større grad på egene vurderinger. For begge barneverntjenester er det utfordrende å ta den riktige beslutningen for et konkret barn som har behov for hjelp. Begge tjenester søker støtte hos kolleger og ledelse.

Aim: This study aimed to compare the practice of the child protection services in a Danish and a Norwegian municipality. We sought to increase understanding about (i) the decision making processes of child protection services, (ii) the stressors encountered by child protection workers, and (iii) the coping mechanisms such workers use.Methodology: Child protection workers with 10 or more years of work experience participated in two focus group discussions, one held in a Norwegian municipality with four participants and the other in a Danish municipality with three participants. Discussion transcriptions were analysed using quality content analysis.Results: The data showed that the child protection service in Norway used only limited collaboration with other municipal services. Moreover, Norwegian child protection workers were more likely to rely on their colleagues and make group decisions. In contrast, the child protection service in the Danish municipality collaborated structurally and sustainably with other municipality services. Both groups experienced stress when they (i) were unable to achieve good outcomes and (ii) could not easily assess the situation and available information for a child in need. Child protection workers in both municipalities reported difficulty in making appropriate decisions regarding children. Important coping strategies for workers during the decision-making process involved support from colleagues and management.Conclusion: The decision-making process of Danish child protection workers relies on both individual assessments and collaboration with other municipal services. Conversely, Norwegian child protection workers are more self-reliant. Both services struggle to make appropriate decisions regarding the care of children in need, and all workers seek support from colleagues and management.