Hensikten med denne undersøkelsen var å belyse et lite studert område, nemlig: Stemmer enkeltvedtak overens med hjelpen hjemmeboende personer med demens får, og om tap av ferdigheter påvirker vedtakene og hjelpen som gis. Materiale: I alt 460 hjemmeboende personer med demens fra 24 kommuner i alle landets fem helseregioner ble inkludert i undersøkelsen. Alle fikk hjelp fra hjemmebaserte tjenester og hadde en demenssykdom diagnostisert av lege og/eller hjemmesykepleien antok at det forelå demens på grunnlag av en Klinisk Demensvurdering I alt 489 pasienter ble rekruttert, 249 med demensdiagnose og 240 uten. Blant de 240 med antatt demens hadde 211 en KDV skåre 1 eller høyere. Disse ble inkludert, mens de 29 med lavere skåre ble ekskludert. Metode: Pasienten ble vurdert med Klinisk Demensvurdering og et skjema som måler funksjoner i dagliglivet, Rapid Disability Rating Scale-2. Enkeltvedtak for pasientene ble samlet inn og kategorisert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse slik at kategoriene stemte overens med hjelpetiltakene som ble tilbudt. Hjelp til pasientene ble registret i en sju dagers periode. Resultater: Vi fant liten sammenheng mellom vedtakene og utført hjelp, og liten sammenheng mellom behov for hjelp og utført hjelp. Åttiseks prosent av vedtakene ble fulgt opp av hjemmetjenesten, men svært mange får hjelp uten vedtak. Undersøkelsen viser at mange som har behov for hjelp, ikke får hjelp. Undersøkelsen viser at det ikke er lovverket som svikter, men håndhevelsen av gjeldende lover og forskrifter.

he purpose of this study was to look more closely at a previously neglected area namely: Do administrative decisions for provisions of care correspond to the actual care given to persons with dementia living at home, and does the loss of skills effect the decision and care provided?The method used was collection of data, which was than categorised by a qualitative analysis of content. Although individual administrative decisions are governed by law, and most local authorities have passed guidelines on how these decisions should be formulated, and how the care should be provided, our study showed a large variation in the quality of provisions and professional practice. Four hundred and sixty persons with dementia, from all health regions, were included in the study. Inclusion criteria were patients with known dementia, diagnosed by a doctor and/or assumed to be demented by the community nurse. In total, 489 patients were recruited, 249 with a confirmed diagnosis of dementia, and 240 without. Of these 240 patients, with assumed dementia, 211 had a KDV score of one or greater. These were included, whilst the 29 with lower scores were excluded from the study. Data for the study was thus collected from 460 patients. The results show little relationship between the administrative decisions for care, the need for care, and actual care provided. Eighty-six percent of administrative decisions were followed up by the home services, but many receive help without formal decisions. The study also found many in need of help who did not receive it. Routines for arriving at and formalising administrative decisions were incomplete. The study shows a failure of implementation of existing laws, regulations and patient rights, rather than a failure of the laws and regulations themselves